Europas bestrebelser for å gjøre seg uavhengig av russisk gass etter invasjonen av Ukraina aktualiserer planer som lenge har vært påtenkt om økt gassimport fra Midtøsten. Det kan gi Tyrkia en større rolle som transittland for gass til Europa – og dermed som garantist for europeernes energisikkerhet.
EU-kommisjonen tok allerede fra 2013 sikte på å bygge en ny gassrørledning fra Egypt og Israel som skulle gå via Kypros og Kreta til Hellas, og Trump-administrasjonen gav sin støtte til prosjektet, kalt EastMed, i 2019.
Tyrkiske myndigheter har hele tiden motarbeidet EastMed, som ville gi Tyrkia en mindre kritisk rolle i energiforsyningen, og med Biden-administrasjonen har USA trukket tilbake støtten til prosjektet.
Under et nylig besøk i Athen sa statssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet Victoria Nuland at prosjektet vil ta for lang tid, kanskje ti år, og at det er nødvendig å omstille seg til en grønn verden i mellomtiden. Økt bruk av LNG er en bedre løsning i denne overgangsperioden, mener Nuland.
Nå har imidlertid den tyrkiske president Recep Tayyip Erdogan tatt initiativ til at Tyrkia skal bli et nytt knutepunkt for gassleveranser til Europa, ikke bare fra Israel, men også fra irakisk Kurdistan.
Erdogan luftet selv denne muligheten offentlig i forbindelse med NATO-toppmøtet i Brussel den 24. mars, melder det italienske nyhetsbyrået AGI. To uker i forveien hadde Israels president Isaac Herzog avlagt Erdogan et besøk i Ankara, og i februar hadde Erdogan besøkt kurdiske myndigheter i Erbil.
Kurdistan har enorme gassreserver, og en ny gassrørledning i den selvstyrte regionen nordøst i Irak skal etter planen nå helt frem til Dahuk, bare 35 kilometer fra grensen mot Tyrkia.
Tanken er da at ledningen fra Kurdistan kan forlenges inn på tyrkisk territorium og sammenkobles med den eksisterende TANAP-ledningen, som går gjennom hele Tyrkia og allerede transporterer gass fra Aserbajdsjan til Europa.
Kurdistans leder Masrour Barzani er selv en pådriver for prosjektet, og Ali Hama Salih, som er leder for energikomiteen i det kurdiske parlamentet, mener det er realistisk at gass fra Kurdistan kan eksporteres til Europa på denne måten.
Brussel er med på notene, men det mangler heller ikke komplikasjoner. Iran er imot prosjektet, og det spekuleres i om det kan være grunnen til bombeangrepet mot Erbil i mars. Tyrkia har dessuten pågående tvister med Irak, blant annet om oljeeksport.
Planene reiser også spørsmål om hvorvidt Tyrkia er en pålitelig partner.
Det er ikke lenge siden Erdogan forsøkte å eksportere migranter til Europa, og den tyrkiske presidenten har aldri lagt skjul på sine ambisjoner på islams og muslimers vegne i vår verdensdel. Da Emmanuel Macron stod opp for friheten til karikaturer på islams bekostning etter drapet på Samuel Paty, stod Erdogan i spissen for mange muslimske lands fordømmelse av den franske presidenten.
Er det nå så lurt å legge Europas energisikkerhet i hendene på denne mannen?
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!