Bøndenes inntekter stuper med 40.000 kroner i 2022, viser en prognose fra budsjettnemnda, som legger grunnlaget for forhandlingene mellom bondenæring og stat.
Det kan bli et knallhardt jordbruksoppgjør.
Budsjettnemndas normaliserte regnskaper viser nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inklusive effekt av jordbruksfradraget på 40.400 kroner for 2022.
NTB refererer saken, men er ikke spesielt presis.
Hovedforklaringen er sterk prisvekst i kjølvannet av koronapandemien og krigen i Ukraina.
Dette overser glatt det som er hovedårsaken til prisstigningene, som startet lenge før krigen brøt ut. Budsjettnemnda er mer presis.
Budsjettnemnda nevner fire hovedpunkter som gjør det ekstra utfordrende å budsjettere i år: pandemi, leveringsvansker på grunn av flaskehalser i transportsektoren, energiprisøkning og krigen i Ukraina.
Det er vanskelig å se at pandemien per dags dato har så stor innvirkning, siden nedstengningene, som var hovedårsaken til leveringsproblemene, i de fleste land er delvis eller helt opphevet. Men noe etterslep må nok påregnes. Og situasjonen i Kina fremheves som en påvirkning som merkes.
Krigen i Ukraina har selvsagt en virkning som forsterkende faktor. Men prisene skjøt i været allerede et halvt år før krigen brøt ut.
Kyllingprodusent på Jæren vil legge ned på grunn av høye energipriser
Prisene på energi og kunstgjødsel steg kraftig i 2021. Kunstgjødselprisen kan muligens ha fått redusert effekt på bøndenes kostnader i fjoråret hvis det er vanlig at bøndene sitter på et stort lager av kunstgjødsel.
Men uansett er det vanskelig å komme forbi det faktum at det er «det grønne skiftet» som er hovedproblemet.
Effekten av krigen i Ukraina hadde blitt redusert hvis Europa, og da særlig Tyskland, ikke hadde lagt ned sin energiproduksjon i så stor grad. Og Norge, som i utgangspunktet var selvforsynt med kraft, valgte selv å ødelegge sitt egen energisikkerhet ved å koble oss opp mot det ustabile europeiske energikaoset.
Manglende beredskapslagre kan også ha spilt en rolle.
De økte kostnadene pyntes på med offentlige tilskudd.
Kraftig økning i kostnader til gjødsel, energi og kraftfôr forklarer mesteparten av nedgangen på 70.000 kroner. Økningen i direkte tilskudd på 31.000 kroner med blant annet foreløpig kompensasjon for kostnadsøkning, veier ikke opp for de økte kostnadene.
En reduksjon av årsverk har samtidig ført til innsparinger per årsverk på 9000 kroner. Mye av dette skyldes trolig færre sesongarbeidere fra utlandet. Men det innebærer også færre arbeidsplasser her hjemme.
Og hvis bønder gjør alvor av truslene om å slakte hele husdyrbeholdningen, vil norsk landbruk fort havne inn i en vond sirkel som kan bli vanskelig å bryte. Da blir vi enda mer avhengig av import, eller så må vi endre kostholdet merkbart.
Bøndene kommer til å gå hardt ut i forhandlingene, og vil trolig få noe av inntektstapet redusert. Men neppe alt.
Vi forbrukere kan derfor vente oss at prisstigningen på essensielle fødevarer fortsetter. Så må staten bruke noen milliarder. Dermed blir statsfinansene svekket.
Samtidig har vi flyktningbølgen fra Ukraina, og ingen politikere med innflytelse har gått ut med oppfordringer om å redusere den vanlige immigrasjonen gjennom asyl og familiegjenforening.
Selvsagt kunne mye vært løst ved å avslutte den ikke-vestlige immigrasjonen og forkastet den meningsløse statlige bistanden. Så burde en fornuftig gruppe med økonomer og uavhengige eksperter gått gjennom alle de klimatiltakene som gir liten effekt for enorme kostnader. CO2-fangst og elektrifisering av oljeproduksjonen er slående eksempler.
Kablene til Tyskland og Storbritannia kan gjerne levere overskudd av strøm vi ikke klarer å bruke opp her hjemme. Men å rasere norsk økonomi for en illusorisk støtte til det ødelagte markedet i Europa, gir absolutt ingen mening.
Uansett er det klart at de økte kostnadene i høyeste grad er politikerskapte.
- Koronapandemien skapte ikke økte kostnader, men dét gjorde nedstengningene som ble bestemt politisk.
- Det var et politisk valg å koble oss til det europeiske energimarkedet.
- Mye av energiprisene er direkte skatter og avgifter, som også har økt som følge av prisøkningene.
Selvsagt vil en krig virke forstyrrende. Men hvis europeiske politikere hadde tatt kloke valg, ville effekten vært mulig å håndtere. Slik er dessverre ikke virkeligheten.
Grunnlaget for jordbruksforhandlingene 2022 er klart