Etter tre års pause legges det på opp til nye runder med vindkraft på land og tilhørende opprivende strid mellom samfunnseliter og godtfolk.
Regjeringen la fredag frem et tillegg til Solberg-regjeringens energimelding, og der blir Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) bedt om å konsesjonsbehandle de søknadene om ny vindkraft som den foregående regjeringen stilte i bero.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) begrunner regjeringens ordre til NVE med at Europa trenger mer elektrisk energi. I stedet for å be land med mangel på strøm om å sette opp vindturbiner på egen jord, mener regjeringen at norsk natur skal ofres – slik at energifattige land kan spare sitt eget naturmiljø. Dette er også et av globalismens merkverdige utslag. Leve verden, skitt i Norge!
Norge har ingen mangel på strøm. Vi har tidvis såpass til overs at det kan eksporteres mye elkraft til andre land. Hvis energien fra vannkraftverkene forvaltes fornuftig, er det ikke behov for vindkraft på land.
Men da må makthaverne slutte med å fable om å forsyne oljeinstallasjonene på norsk sokkel med strøm fra land. Da blir det fort strømkrise i Norge, og nettleien for folk og næringsliv vil stige til himmels når regningen på minst 50 milliarder kroner for kablingen i havet etter hvert kommer på kundenes strømregninger.
Det elektrifiserte synsbedraget på sokkelen illustrerer hele klimabedrageriet. Ved å drifte petroleumsinstallasjonene med landstrøm, kan mer gass sendes til Kontinentet og Storbritannia. Der brukes gass til å produsere elektrisk strøm også. Ettersom elektrifisering av sokkelen skaper strømmangel i Norge, vil vi måtte importere strøm – ofte produsert med norsk gass.
Altså: Gass som på sokkelen kunne drevet stedlige kraftverk og forsynt anleggene, blir i stedet sendt til andre land, for der å bli omgjort til strøm, som Norge deretter importerer for å sende ut til installasjonene i Nordsjøen og Norskehavet. De som mener dette er galskap, er virkelig inne på noe!
Statsråd Aasland lover at ny vindkraft på land skal bygges i nær forståelse med kommunene. Det snakkes om at kommunene vil få vetorett. De som fester tiltro til slike løfter, må være mer enn godtroende. Hva Arbeiderpartiet mener om lokalt selvstyre, ble forleden demonstrert ved at regjeringen grep inn med en statlig reguleringsplan for å bygge nytt sykehus i Oslo og legge ned Ullevål sykehus. Oslo kommune og et overveldende bystyreflertall nekter å regulere den altfor snaue tomten til sykehus. Da griper regjeringen inn i stedet. Den som ikke vil, den skal! Helsebyråkratene skal få det som de vil, folkeviljen må vike.
Tror virkelig noen med sine sanser i behold at en Ap-regjering vil bry seg om lokal motstand mot vindkraft? Vi ser jo hva som skjer på Fosen, der vindkraftanlegg er stemplet ulovlig av Høyesterett, men de blir stående likevel. Når Ap ikke en gang bryr seg om rikets høyeste domstol, hvorfor skulle partiet da føye seg etter et kommunestyre?
Det er distriktene som skal bære byrden for «det grønne skiftet» ved at vindkraftturbiner blir plassert der. Men det er ingen planer om å sette opp vindmøller langs kysten fra Halden til Lindesnes. Der bor elitene, og der har de sine hytter, som naturligvis forskånes for naturødeleggelser. Bare se på Østfold i dag: I den indre del av fylket er turbinene godt synlige i skoglandskapet, men ikke ved kysten, der det blåser langt mer.
Arbeiderpartiet er ikke alene om å mene at verdens miljø skal reddes ved å ødelegge nordmenns nærmiljø og friluftsområder, men det er Ap som må ta støyten.
Ap sår vind – og vil garantert høste storm.
