Marine Le Pen hilser på politiske tilhengere etter en tale i Paris 10. april 2022. Foto: Francois Mori / AP / NTB.

Første runde av det franske presidentvalget søndag endte som ventet med at Emmanuel Macron og Marine Le Pen gikk videre til andre og avgjørende runde den 24. april.

Det som ikke var fullt så ventet, særlig i lys av den siste tidens trender på meningsmålingene, er at Macrons oppslutning (27,6 prosent) ble såpass mye større enn Le Pens (23,4 prosent), noe som også betyr at avstanden mellom de to ble større enn ved første runde av presidentvalget i 2017 (24,0 vs. 21,3).

Utfallet i andre runde avhenger naturligvis av hvordan den snaue halvparten av de resterende kandidatenes velgere vil fordele seg mellom Macron og Le Pen.

Rassemblement Nationals (RN) leder kan trygt regne med de sju prosentene som stemte på Éric Zemmour, samt de to prosentene av velgerne som foretrakk Nicolas Dupont-Aignan.

En betydelig andel, kanskje et flertall, av de snaut fem prosentene som stemte på Valérie Pécresse, vil også slutte opp om Le Pen, til tross for at Pécresse selv peker på Macron. Éric Ciotti, som var Pécresses hovedutfordrer i republikanernes nominasjonsvalgkamp, har allerede anbefalt folk å stemme på Le Pen.

Venstresidens fremste kandidat, Jean-Luc Mélenchon, som fikk mer enn 21 prosent av stemmene, gikk raskt ut og formanet sine velgere til å stemme på Macron i andre runde.

Det store spørsmålet er hvor mange av disse og andre venstresidevelgere som ikke vil adlyde – eller sitte hjemme. På venstresiden oppfattes Macron som de rikes president, mens Le Pen fremdeles anses som uspiselig nasjonalistisk.

Men det er ikke lenger alle som faller for den ustanselige propagandaen som portretterer Le Pen som «ytre høyre». RN-lederens økonomiske program er snarere venstreorientert. Le Pen vil derfor uunngåelig få stemmer fra venstresiden også.

Noen analytikere har antydet at kanskje hver femte Mélenchon-velger vil foretrekke Le Pen fremfor Macron. Men det er for lite til å vippe balansen i Le Pens favør i andre runde.

Marine Le Pen vinner altså stadig politisk terreng, men det er neppe nok til å vinne makten.

Meningsmålinger som er utført etter at valgresultatet fra første runde ble kjent, går konsistent i Macrons favør, selv om seiersmarginen ikke er stor. En måling fra Ipsos Sopra-Steria tyder på at sluttresultatet blir 54–46 i Macrons favør den 24. april. Andre målinger viser noe mindre avstand, men det er også verdt å merke seg at målingene undervurderte Macrons oppslutning i første runde.

Det betyr naturligvis ikke at løpet er kjørt. Valgkampen og overraskelser kan fremdeles sette velgere i bevegelse.

I andre runde vil det også bli tydeligere at valget står mellom to svært forskjellige, nesten diametralt motsatte, politiske retninger. Macron er globalist og Le Pen nasjonalist. Presidenten representerer penge-, medie- og systemmakt, mens utfordreren representerer dem som føler seg fremmedgjort og tilsidesatt i dagens Frankrike.

Når striden mellom det som er to svært forskjellige virkelighetsoppfatninger, er såpass jevnbyrdig, vitner det om at den viktigste politiske skillelinjen i Frankrike går mellom globalister og nasjonalister. Det vil ikke ta slutt, uansett valgresultat.

Presidentkandidatene med størst oppslutning i Frankrikes valgkretser i første valgrunde. Grafikk: The Times.

Det som sannsynligvis sikrer presidenten gjenvalg, er den substansielle tregheten i en befolkning som for flertallets vedkommende fortsatt klarer seg rimelig greit, som ikke nærer håp om noe mer enn det, og som ikke helt har fått Frankrikes establishment opp i halsen.

Akkurat dét er kanskje mest overraskende, tatt i betraktning hva slags sørgelig forfatning landet er i. Det er ikke lenger omstridt at Frankrike er dypt splittet og at deler av landet ikke lenger er fransk.

Men til tross for den hyppige volden mot politiet og at det stadig skjer islamistisk motivert knivterror, er det lenge siden forrige terrorangrep med mange ofre.

Drapet på Samuel Paty og trippeldrapet i Nice for halvannet år siden er neppe helt glemt, men det er ikke slike ting valgkampen har handlet om.

Macron har skaffet seg en smule troverdighet på det punktet med krigserkæringen mot islamismen etter drapet på Paty høsten 2020, og Le Pen har ikke kjørt like knallhardt på islamsaker som før, men snarere prøvd å fremstå som en mer balansert leder som kan appellere bredt. Noen analytikere mener at det var en tabbe av henne å snakke om hijabforbud like før presidentvalgets første runde.

Derimot har Le Pen snakket mye om innvandring og vanlige folks økonomi, og i de sakene er avstanden til Macron stor.

Til tross for at innvandringen til Frankrike fortsetter ufortrødent, og stadig flere peker på den som ødeleggende, fortsetter Macron å hamre løs på Le Pens «xenofobi» og «populisme», for i stedet å hylle EU-samarbeidet.

En stemme på Macron er derfor en stemme på mer av det samme som før. At et flertall stadig ser ut til å foretrekke dagens kurs, synes merkelig.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!