Kommentator Eva Grinde i Dagens Næringsliv mener jobbing med gender-perspektiv i forsvaret har fint lite med «woke» og politisk korrekthet å gjøre. «Den handler om legitimitet. Og evnen til å utføre oppdrag.»

Hvordan løste alle forsvar i verden oppgavene sine tidligere i historien? Brydde general Patton seg om slikt, når han knuste all motstand på slagmarken? Var det kjønnsfokuset som reddet Napoleons styrker under slaget ved Auserlitz? Hva med Hannibal, Aleksander den Store og Cæsar?

Hva med Sparta?

Grinde vil hjelpe oss å forstå hvorfor dette fokuset på sosialt kjønn er så avgjørende. Hvor hennes militære kompetanse stammer fra aner ikke jeg, men hun refererer uansett til min sak om temaet i sin artikkel, med lenke. Det er jo redelig nok.

I sosiale medier har mange, særlig høyreorienterte menn litt oppe i årene, latt seg hisse opp: «Dette gendertullet må ut av forsvaret snarest», sier Simen Sandelien (H) på sin facebookside, «Sammensurium av amerikansk tullball», mener Frp-rådgiver Hårek Hansen. «Forsvaret er overtatt av skruller», skriver en skribent på document.no.

Hvorfor mitt navn utelates vet jeg ikke. Men vi får holde oss saklige. Grinde mener instinktene dundrer inn for raskt oss oss middelaldrende, høyrevridde menn (hva vet hun om mine politiske holdninger, egentlig?).

Det er nemlig gode, pragmatiske grunner til at forsvaret jobber med gender. Satsingen er slett ikke noe særnorsk, men følger av en FN-resolusjon fra 2000, samt senere oppdrag fra Nato.

Dette er så typisk norsk. FN som begrunnelse? Seriøst? En organisasjon som består av langt flere diktaturer enn demokratier?

Er ikke dette den samme organisasjonen som ustanselig fordømmer Israel, som er blant de få landene i verden som virkelig utnytter sine kvinner i sine militære avdelinger? Dette klarte de lenge før det dukket opp en norsk gender-rådgiver.

Grinde mener at det er lurt å øke kvinneandelen i Forsvaret, fordi kvinner kommuniserer bedre med kvinner. Dette er et merkelig argument. Hvis ikke kvinner kan kommunisere med en mannlig offiser eller undersått, så utgjør dette et sikkerhetsproblem.

Jeg understreker at jeg ikke så dette problemet en eneste gang i mine år i Forsvaret.

Gender-obersten skal redde oss alle

Grinde hevder at Forsvaret er for alle. Men slik har det aldri vært. Og i dag er Forsvaret for de færreste. Siden man satser på så få stående styrker bør man ha de beste. Dette kan i mange tilfeller inkludere dyktige kvinner.

På ytterste høyrefløy finner vi dem som mener kjønnsforskjeller er hugget i sten herfra til evigheten, og kun kan forklares med biologi. På den andre ytterkanten kan folk finne på å argumentere med at kjønn i sin helhet er en sosial konstruksjon, biologi betyr ingenting.

Dette er en bevisst feiltolkning. Biologien vil neppe endre seg med det første. Men de fleste, selv oss som defineres på høyresiden, forstår at ulikhetene internt blant kjønnene på mange er felt større enn mellom kjønnene.

Bokseren Cecilia Brækhus hadde sikkert klart å banke opp et flertall av norske menn. Men Mike Tyson i sin storhetstid hadde klart å banke opp alle.

Men biologi og sosiale kjønnsroller utelukker selvsagt ikke hverandre. Og hvis forsvaret mener alvor med at de har bruk for flere kvinner, og ønsker å beholde dem, er satsingen på gender i felt og organisasjon ikke bare lurt, men trolig nødvendig.

Dette er jo bare tull. En kvinne som forstår at hun er en kvinne trenger ikke en gjeng med skruller som skal forklare henne at hun også er en sosial konstruksjon. Det gjelder uansett legning.

Mange kvinner er like oppgitt over dette sludderet. Også kvinner med bakgrunn fra seriøs militærtjeneste har uttrykt sin misnøye overfor meg personlig.

Selvsagt er kvinner velkomne i Forsvaret, hvis de kan løse oppdraget like godt eller bedre enn de mennene de konkurrerer med.

Alt annet er, til tross for hva Grinde hevder, kun kontraproduktivt og selvsagt woke.

Er forsvarssjefen myk som en softis når han ansetter åtte såkalte gender-rådgivere i forsvaret?