Geir Furuseth 
Norge er et av verdens rikeste land, men vi er også det landet som har lavest selvforsyningsgrad. Matkrisen har allerede blitt en krig om ressurser, og v kan ikke vente at norske bønder skal betale for å lage mat til oss som bor her. Importen har berget oss til nå, men som direktør i NBIO, Nils Vagstad, sier til NRK: «Våre samfunn er noen få måltid unna kaos.»
«Hva skal vi spise hvis grensene stenges?» heter artikkelen NRK serverer sine lesere denne palmesøndagen. Det er kraftig kost for bekymringsløse påsketurister.
– Våre samfunn er noen få måltid unna kaos. Og det er sånn at når det gjelder matsikkerhet, så er vi nødt til å ta høyde for at det er sannsynlig at usannsynlige ting kan skje. Så viktig er matsikkerhet at den bør sidestilles med militær sikkerhet, sier direktør i NBIO, Nils Vagstad, til NRK.
Tidligere denne uken skrev Alf R. Jacobsen en flengende kritikk av Forsvarets disposisjoner og vår militære sikkerhet.
Når krybben er tom, bites hestene
Vagstads advarsel om manglende matsikkerhet og hva som kan skje om grensene skulle stenges, støttes av Senterpartiets mann i Klima- og miljødepartementet:
– Etter 3–6 måneder vil det være tomt for det meste. Da måtte vi lagt om. Det sier daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug. Han er for tiden i permisjon fra stillingen og har et vikariat som statssekretær for Senterpartiet i Klima- og miljødepartementet. (NRK)
Faren for at grensene stenges, er kanskje ikke den største. Verre er det at årevis med blind satsing på at Norge skal redde verden fra å gå under på grunn av utslipp av C02, og en like blind tro på at det grønne skiftet er løsningen på alle våre (fremtidige) sorger. Helt uavhengig av krigen i Ukraina har norske politikere bokstavelig talt lagt seg flate på havbunnen og sendt vårt arvesølv, vannkraften, til et Europa som nå skriker etter billig energi.
Europas energikrise, som nå også har blitt vår, skyldes ikke Russland og deres krig mot Ukraina. Den skyldes Angela Merkels feilslåtte Energiewende i Tyskland. Vindturbinene som poppet opp over hele Tyskland, reduserte ikke avhengigheten av fossile brennstoffer som russisk gass. Den forsterket avhengigheten, og takket være dette, World Economic Forum og deres svenske profet, Greta Thunberg, betaler vi her oppe under Nordpolen nå prisen.
Karbonskatt
Som Ragnar Larsen skrev her tidligere denne uken, så er dieselen samfunnets livsblod. Nå er det ikke bare bøndene med sine traktorer som blør. Alt av transport i dette landet kan ikke gå på elektrisitet, om enn NHO og deres venner i Energi Norge og departementene helst vil at det skal bli slik. Dieselprisen ligger i dag på over 21 kr literen, noe som utgjør en prisstigning på over 40 prosent på et år (SSB)!
Vi tror at de som håper på skatte- og avgiftslettelser for bønder og andre som er avhengige av bensin og diesel her i oljelandet Norge, forregner seg. Karbonskatt for alle blir trolig det neste grepet, i tråd med hva Verdensbanken og World Economic Forum anbefaler. En liten indikator på dette får vi i Energi og Klima, organet til Norsk klimastiftelse.
- Oljeprisene kommer til å være høye. Vi vet ikke hvor lenge, og ikke hvor høye, men Ukraina-krigen gir diesel- og bensinpriser som er mye høyere enn noen planlagt avgiftsendring ville tillatt. Fra klimaståsted er det bra at prisen på fossil transport øker, men det kan være fornuftig med skatte-/avgiftslettelser som ikke tar bort incentivene for omlegging – altså en variant av karbonskatt til fordeling. (Energi og Klima)
Luftsuppe eller kjøtt?
Folk tror kanskje at vi er selvberget med kylling, gris, laks og annet kjøtt. Men alle som produserer mat for våre bord, er avhengige av å få tilkjørt fôr, gjødsel og andre råvarer for at produksjonen skal holdes ved like. Det er én av årsakene til at flere norske bønder nå selger sine besetninger. De kan jo ikke forventes at de skal betale for å produsere mat.
Hans Olav Hollann på Tynset, som driver storfeavl, har meldt besetningen på 121 dyr til slakt, opplyser NRKs distriktskontor.
– Er dette seriøst, eller er det et skremmeskudd?
– Jeg kan ikke betale for å produsere mat. Jeg kan ikke drive dugnad, jeg må tjene på det jeg gjør.
– Hva kan få deg til å omgjøre beslutningen?
– Det må komme et svært tydelig løft. Det er ikke nok med «signaler», svarer han. (Document)
Signalene fra regjeringen, der altså «distriktenes parti» Senterpartiet sitter, tyder ikke på at det kommer noe mer enn et løfte om å bygge mer av det som ikke virker, altså flere vindturbiner til lands og til vanns. Når Arbeiderpartiets nye Olje- og energiminister lover at de første havvind-anleggene kan være i drift før 2030, må det være lov å lure på hva vi alle skal leve av de neste sju og et halvt årene.
Det burde være unødvendig å skrive det, men jeg er sannelig ikke sikker på at våre politikere ser at dette bare vil øke vår avhengighet av importert mat. Én ting er at mindre matproduksjon i andre land uvilkårlig vi føre til høyere priser, også på transporten. Stadig høyere priser på all energi, ikke bare diesel, vi naturlig nok også ramme norske forbrukere som bor langt fra markedene. Ta bare kyllingproduksjonen i Norge. I 2020 importerte norske kyllingprodusenter 1,8 millioner egg fra utlandet.
Hver eneste uke kommer det lastebiler med egg fra Frankrike til Norsk Kyllings rugeri i Trøndelag – eller fra Sverige til Norturas rugeri i Hedmark.
De to største kyllingprodusentene importerer egg fra store bestander i utlandet for å unngå innavl og sykdommer.
Ved importstans vil ikke Norsk Kylling få inn egg til rugeriet sitt i Trøndelag. Dette vil få store konsekvenser for driften.
– Dersom grensen blir stengt, så har vi ikke avlsmateriale å produsere av. (NRK)
Brasil er norske forbrukeres beste venn, men hvor lenge kan dét vare?
Én gang i måneden klapper et spesielt lasteskip til kai i Fredrikstad. Fordelt på fire lasterom ligger 30.000 tonn soyabønner som til slutt skal mette norske kyllinger, griser og kyr. Det meste av kjøttproduksjonen i Norge, og til dels også melkeproduksjonen, er helt avhengig av lasten fra Brasil. (NRK)
Spørsmålet alle påsketuristene som mesker seg med påskeegg og påskelam i hus og hytte nå burde stille seg, er hvor lenge de må vente på at regjeringen skal gjøre noe mer enn å kaste perler for svin i form av strømstøtte?
Brasil har lenge vært vår redning, men nå merker også brasilianerne konsekvensene av verdens opp-akkumulerte kriser. Landet er nesten totalt avhengig av kunstgjødsel fra Russland og Hviterussland, og prisene har steget 129 prosent på et år. På toppen av dette kommer prisene på båttransport, og fraktratene stiger selvsagt også.
«There’s no guarantee on the key question of shipping merchandise,» with the maritime transport sector upended by the war, said Cesario Ramalho, head of the Brazilian Association of Corn Producers (Abramilho). (France24)
Skjermdump: Bergens Tidende, 8. april, 2022 (betalingsmur).
Bergens Tidende vil altså at norske hyttefolk skal føle skam. Vi for vår del vil si at det er norske politikere som bør føle skam over det uføret de har ført oss alle ut i. Ikke har vi et forsvar som duger, ikke har vi en matsikkerhet som duger, og ikke har vi så mye som et beredskapslager for korn.
Nils Vagstad i NIBIO mener det er vanskelig å forstå den politiske logikken bak at Norge ikke har lagring av korn for krisetider.
– Den viktigste beredskapen er selvsagt å sikre høy løpende produksjon på nasjonale ressurser og et levedyktig landbruk landet rundt. Men beredskapslagring vil være en viktig og relativt sett billig forsikring og buffer mot kriser og akutte hendelser med potensielt store samfunnskonsekvenser.
– Etter min mening bør Norge ha minimum seks måneder beredskapslagring for både matkorn og fôrkorn. I tillegg bør vi ha et eget beredskapslager for såvarer, sier Vagstad. (NRK)
Vi er redd for at Vagstads bekymringer kommer for sent. Krisen(e) bli bare verre, så sett garn og poteter, dere som kan.
God påske!
Hva skal vi spise hvis grensene stenges? (NRK)
Les og se:
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
