Innhøstning pågår i en hveteåker utenfor Tbilisskaja i Russland 21. juli 2021. Foto: Vitaly Timkiv / AP / NTB.

Mens det i Europa er krig som truer matvaresituasjonen på kort sikt, er det i Kina nedstengninger på grunn av korona som gjør det. I provinsen Jilin, nordøst i Kina, legges nå jordene brakk. 10 prosent av nasjonens maisareal er i Jilin. Nedstengninger hindrer bøndene i å forlate husene sine og gjøre jorda klar til såing, og jordbruksvarer blir ikke distribuert fordi grenser mellom regioner er stengt.

Kina holder fast på en nullvisjon for korona til tross for økende kritikk. Etter våre begreper i dag har de ikke høye forekomster med smitte. Det var 2472 i hele provinsen Jilin den 4. april, og Jilin har omtrent 30 millioner innbyggere. Men med omikron øker smitten, og den er vanskeligere å kontrollere. Kina er – sannsynligvis med rette – redd for at smitten skal bre seg som ild i tørt gress. Det var det som skjedde i Sør-Korea, med ca. 52 millioner innbyggere, som rapporterte en topp på over 600 000 tilfeller 17. mars! Med slike forhold er det fare for at sykehuskapasiteten blir sprengt.

Kina stenger ned millionbyer, f.eks. nå Shanghai, Kinas største by med omtrent 25 millioner innbyggere, og de stenger ned hele provinser. Dette fører til enorme problemer, økonomisk, sosialt og sikkerhetsmessig.

Men politikken ligger fast, de holder på et strengt smittevernregime, selv om enkelte tiltak i det siste kan tolkes som en oppmyking. En bonde i Jilin, Dong, som bare vil oppgi etternavnet sitt, sier:

Ingen har lov til å gå ut. Og landbruksbutikkene har verken såkorn eller gjødsel. Og selv om de hadde hatt det, kunne ikke bøndene ha gått ut og kjøpt det.

Omtrent 60 prosent av maisen blir brukt som for, først og fremst til griser.

Ukraina kalles Europas kornkammer, men også en del av Kinas kornkammer. Kina er verdens største konsument av korn, og selv om de produserer mye selv, importerer de mer og mer. I 2021 importerte de 152 prosent mer mais enn året før. De største importlandene var USA og Ukraina. Krigen i Ukraina fører til økte krav om å bli selvforsynt både med forskjellige kornsorter og kunstgjødsel.

China, the world’s biggest grain consumer, imported 28.35 million tonnes of corn in 2021, up 152 per cent from a year earlier, with Ukraine and the United States the biggest suppliers, according to customs data.

USA og Ukraina forsyner verden med mer enn halvparten av behovet for solsikkeolje og med 30 prosent av verdens behov for hvete. De er også viktige i forsyningen av kunstgjødsel.

Disse tallene forteller mye om hvorfor Kina prøver å holde seg nøytrale i krigen mellom Ukraina og Russland. Matsikkerheten er høyt prioritert. Det gjør også at myndighetene må gi noe etter for fornuften og faktisk lempe på de strenge koronatiltakene.

Myndighetene i Jilin uttalte mandag (4. april) at bønder som var i karantene i byer, kunne returnere til sine hjemsteder tirsdag for å arbeide på jordene, forutsatt at de bl.a. hadde en negativ koronatest og ikke hadde tett kontakt med noen som var smittet.

I Jilin er det vanlig å så i slutten av april, så det er derfor håp om å få frøene i jorda denne våren.

Så spørs det om man kan være like optimistisk i Ukraina. Der har mange bønder flyktet fra gårdene sine på grunn av krigen. Først haster det med å redde vinteravlingene. Til det trengs det folk og gjødsel.

Og frøene til kommende avlinger må straks settes i jorda. Om det vil gå, vet vi ikke ennå.

Europas kornkammer, Ukraina, sammen med USA, Hvite-Russland og Russland, er blant verdens største kornprodusenter. Disse landene er også blant de viktigste eksportørene av mineraler til gjødsel, som fosfor, kalium og nitrogen. Og gjødsel er helt nødvendig for å dyrke mat.

Ukraina står for en stor del av verdens solsikkeproduksjon. Palmeolje i matvarer erstattes nå med solsikkeolje, fordi den siste er sunnere.

Som følge av krigen er det vanskelig å få shippet ut varer fra havner i Ukraina som skal være minelagt. Vestens sanksjoner mot Russland har ført til at blant annet europeiske havner avviser russisk last. Samtidig har både olje, gass- og strømprisene gått til værs, som er innsatsfaktorene for å få produsert kunstgjødsel. (Nettavisen)

Matmangel og sult? Det vil være en ny opplevelse for Vest-Europas bortskjemte etterkrigsgenerasjoner, hvor mange kjenner sult bare fordi de har prøvd å slanke seg.

For Kinas befolkning vil sult være mer kjent. De har vel ennå «Det store spranget» under Mao i minnet fra årene 1958 til 1961, da man mener at 30 millioner mennesker døde av sult.

Men man blir skremt av tanken på matmangel i vår del av verden.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!