Utsikt til gassanlegget i Krechba i Algerie. Foto: Alfred de Montesquiou / AP / NTB.

Italias statsminister Mario Draghi og utenriksminister Luigi Di Maio reiser mandag til Algerie for å undertegne en gassavtale som skal bidra til å gjøre Italia mindre avhengig av russisk gass.

Det opplyser utenriksminister Di Maio selv til Mediaset.

Vi burde ha diversifisert leveransene for lenge siden, kommenterer utenriksministeren, som legger til at han i løpet av den siste måneden har reist til Algerie, Qatar, Kongo, Angola, Mosambik og Aserbajdsjan, som alle har sagt seg villige til å levere mer gass til Italia.

På den måten vil Putin få mindre penger til å føre krig i Ukraina, resonnerer Di Maio, som også tar til orde for et politisk bestemt pristak på gass i EU. Spekulasjon i markedet har bidratt til å gjøre gassprisen altfor høy for både familier og bedrifter, mener den italienske utenriksministeren.

I Algerie, som allerede hadde gassreserver på 4500 milliarder kubikkmeter, er det gjort tre nye viktige funn av olje og gass i år, opplyser Corriere della Sera. Det nordafrikanske landet kan dermed produsere mer og dekke mer av Italias behov. Gassledningen Transmed har en leveringskapasitet på 32 milliarder kubikkmeter i året.

Ifølge L’Espresso vi Algerie kunne levere opp mot en tredjedel av Italias årlige forbruk på 76 milliarder kubikkmeter gass. Men regimet i Alger gjør det ikke uten motytelser: Algerie ønsker teknologi i retur, også militær sådan, hevder det italienske nyhetsmagasinet.

Italia ønsker å markere avstand til Russland, men samtidig har Algerie tette politiske, økonomiske og militære bånd til nettopp Russland. Nylig stemte Algerie (i likhet med Kongo) imot å suspendere Russland fra FNs menneskerettsråd, og den nordafrikanske staten var ett av 35 land som avstod fra å fordømme Russland for invasjonen av Ukraina.

Algerie har betydelig samhandel med Russland, og importerer også russiske våpen. Forholdet mellom de to landene beskrives som godt.

Algerie regnes ikke for å ha et normalt fungerende demokratisk styresett, selv om det holdes valg i landet. I lang tid har Algerie i realiteten vært styrt av en maktklikk utgått fra militæret og noen utvalgte politikere og tjenestemenn, og landet regnes som et autoritært regime.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!