Hundrevis av ukrainske flyktninger ankommer USA daglig. De har én beskjed til familie og venner på den andre siden av Atlanterhavet: Book flybillett til Mexico.

Frivillige mexicanere lager taco til ukrainske flyktninger som har ankommet den mexicanske grensebyen Tijuana, mens de venter på å krysse grensen mot USA.

Hver dag ankommer hundrevis av ukrainske flyktninger, og mange har reist gjennom en rekke europeiske land før de fikk booket flybillett til Mexico. På den andre siden av grensen blir noen hentet av familiemedlemmer som venter på dem, andre blir hentet av busser som skal frakte dem til nærliggende kirker.

Frivillige fra lokalsamfunn på begge siden av grensen har lagt til rette for ukrainske flyktninger som skal reise videre til USA. På et skilt på en av terminalene på flyplassen i Tijuana står det «Kun for ukrainske flyktninger». Dette er det eneste stedet å registrere seg for å krysse grensen mot USA.

– Vi føler oss så heldige, så velsignet, sier Tatiana Bondarenko.

Hun har lagt en lang reise bak seg. Etter invasjonen flyktet hun, ektemannen og deres tre barn til Moldova før turen gikk videre innom Romania, Østerrike og så Mexico. Nå har de krysset grensen til San Diego.

De skal reise videre til Sacramento i California for å bosette seg hos Bondarenkos mor, som hun ikke har sett på over 15 år.

Spontan frivillighet

De frivillige bærer blå og gule merkelapper som representerer det ukrainske flagget.

Hver dag tar de imot slitne ukrainske flyktninger, som blir guidet i riktig retning – til hoteller, kirker, bussterminaler og ulike provisoriske mottakssentre. Der venter de noen dager før det blir deres tur til å krysse grensen.

I samarbeid med amerikanske og mexicanske tjenestemenn har de frivillige fått på plass et effektivt system for å kunne tilby flyktningene mat, sikkerhet, transport og ly.

Det er en spontan frivillighet som har oppstått her, uten en organisert gruppe eller leder. Det startet med ventelister på enkle notisblokker, men nå har de gått over til å bruke en mobilapp som vanligvis brukes til å registrere besøkende i kirken.

Flyktningene får beskjed på mobilen når det er deres tur til å krysse grensen. Flere sammenligner det med å vente på et ledig bord på restaurant.

Flyktet fra Butsja

36 år gamle Oksana Dugnyk har flyktet fra Butsja, byen utenfor Kyiv hvor det i forrige uke ble funnet døde sivile i gatene og i massegraver.

Bildene fra Butsja har skapt sterke reaksjoner rundt om i verden, og drapene på sivile har blitt møtt med fordømmelse fra Vesten, som har innført ytterligere sanksjoner i tillegg til å utvise en lang rekke russiske diplomater.

Dugnyk var i utgangspunktet skeptisk til å forlate hjemmet sitt i Butsja, men sier hun heldigvis lot seg overtale av mannen sin i god nok tid før de russiske styrkene invaderte byen deres.

Nå holder de til i en basketball-hall i Tijuana, hvor lokale myndigheter har innlosjert rundt 400 ukrainere.

– Det har gått fint hittil. Vi har mat. Vi har et sted å være. Vi håper alt kommer til å gå bra, sier 36-åringen.

Ekteparet, som har sine tre små barn med seg, sier de er bekymret for volden i Mexico, men nærværet av de mange frivillige i Tijuana beroliger dem. Deres endelige reisemål er Ohio, hvor en venn av ekteparet venter på dem for å ta dem imot.

Kirkemiljøer åpner hjemmene

Over 11 millioner ukrainere har hittil blitt drevet på flukt som følge av den russiske invasjonen for drøyt halvannen måned siden, ifølge FN. Nabolandet Polen har tatt imot flest, rundt 2,5 millioner flyktninger. President Joe Biden har uttalt at USA kan ta imot opptil 100.000 ukrainske flyktninger.

Flere kirkemiljøer i USA har tilbudt flyktninger å sove hjemme hos dem for å kunne tilby alle et sted å være.

– Vi innså at vi hadde et problem som myndighetene ikke løste, så vi løste det, sier Phil Metzger, som er pastor i en menighet i Chula Vista i San Diego.

Rundt 75 av deres medlemmer har tatt imot ukrainske familier i sine hjem. Hjelpearbeidet har fått kallenavnet «Gaffateip og lim», sier pastoren.

Venter på å bli ropt opp

På et mottakssenter i Tijuana sitter hundrevis av flyktninger på klappstoler og venter på å bli ropt opp. Enkelte tør ikke å drikke noe i frykt for at de er på toalettet når det blir deres tur til å krysse grensen.

Iblant åpner det seg opp ledige seter på busser og andre transportmidler som skal frakte flyktninger over det travle grensepunktet, og grensevaktene roper «Vi trenger en familie», «Gi meg tre til», «Vi trenger noen som reiser alene».

Frivillige bidrar til at alle får med seg beskjedene.

Blant dem som venter her, er Angelina Mykyta, en student fra Kyiv. Hun flyktet til Warszawa umiddelbart etter at invasjonen startet. Nå har hun tatt sikte på å reise til USA for å bosette seg i Montana, hvor hun kjenner en som jobber som prest.

– Jeg tror vi kommer til å få det bra, sier hun mens hun venter spent på å bli ropt opp.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!