Det meste som skjer i verden, kan åpenbart brukes som grunn til å øke norsk bistand. Også invasjonen i Ukraina er en slik anledning. Norge vil nå gi 1,8 milliarder kroner ekstra til fattige land.
Siden krigen i Ukraina «skaper globale ringvirkninger», har den norske regjeringen bestemt seg for å bruke ytterligere 1,8 milliarder kroner til et fond for fattige land. Dette opplyses av NTB.
Dette fondet skal forvaltes av Det internasjonale valutafondet, og herfra kan så land i den tredje verden søke om lån. Slike lån betales erfaringsmessig aldri tilbake, men blir liggende som en evig gjeld i påvente av å bli ettergitt. Det er dermed i realiteten snakk om bistand i form av pengedonasjoner.
Norge er blitt bedt om å bidra mer til denne låneordningen for lavinntektsland. Og når vårt land blir «bedt om» å bidra med midler til bistand i den tredje verden, er det sjelden nei. Da blar man opp fra fellesskapets lommebok nærmest på automatikk. Norge er da «den humanitære stormakt» fremfor noen.
Denne gangen foreslår Regjeringen å bidra med 1,8 milliarder kroner, samt 130 millioner i gavemidler. (Det hele vil som nevnt i praksis være nettopp gavemidler).
Dette kommer ti tillegg til de ca. 42 milliarder Norge allerede bruker til bistandsformål, og andre ekstrabevilgninger som måtte tilkomme gjennom året.
– De globale ringvirkningene av Russlands brutale angrepskrig på Ukraina får store negative følger for utviklingsland. Særlig øker det presset på matsikkerheten blant annet gjennom økte priser på mat og drivstoff, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
Også finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener noe slikt er fornuftig bruk av norske midler. Dette i motsetning til for eksempel kutt i drivstoffavgifter eller økt strømstøtte til norske husholdninger og næringsliv, noe Vedum er særdeles tilbakeholden med å ville gi:
– Norges nye låneavtale med IMF vil være et viktig bidrag til verdenssamfunnets støtte til utviklingsland som har behov for hjelp i en krevende økonomisk situasjon, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Til sammenligning kan det nevnes at Regjeringen bare har funnet å kunne avsette 3 milliarder kroner for å styrke et vaklende og underfinansiert norsk forsvar, som følge av Ukraina-krigen. Det er en rent symbolsk gest, behovet for slik styrking er antagelig det mangedobbelte.
Men godt over halvparten, 1,8 milliarder, kan man altså uten betenkning og med et pennestrøk, pøse ut som ikke-spesifisert tilleggsbistand til den tredje verden.
Det er kanskje ikke så merkelig at Senterpartiet synker som en stein på det som er av meningsmålinger.
Nordmenn flest er nå engang, som alle andre folk i hele verden, mest opptatt av å styrke gode formål i eget land. Det er bare klikken av politikere som åpenbart synes « verden der ute» er det viktigste å bruke nasjonens penger på.
Likevel fortsetter befolkningen å stemme på disse.
Les også om hvordan vårt naboland forvalter sin bistand:
Svensk bistand: Penger øses ut til «skurkstater och diktaturer»
Bestill gode bøker fra Document forlag:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto: