Geir Furuseth 
Libanon, landet som en gang ble karakterisert som Midtøstens Sveits, er blitt enige med Det internasjonale pengefondet (IMF) om et lån på rundt 3 milliarder dollar. Lånet er som lommerusk å regne for libanesiske milliardærer, inklusive statsminister Najib Mikati, som nylig fikk godkjent sitt kjøp av Telenors selskap i Myanmar.
Det internasjonale pengefondet (IMF) sier de i prinsippet er blitt enige om å gi et lån på rundt 3 milliarder dollar i støtte til Libanon.
Det gjøres i håp om å få fortgang i arbeidet med å stable landets økonomi på beina. Dette er første av flere steg i en lengre prosess, ifølge IMF.
Selve avtalen må fortsatt bli godkjent av IMFs hovedstyre. Libanesiske myndigheter har gått med på å gjennomføre flere kritisk viktige reformer, noe giverland og långivere tidligere har krevd, i forkant av styrets behandling.
Nyhetsbyråene skriver ikke noe om hvilke reformer de tenker seg, men de innebærer neppe økt skattlegging av landets rikeste familier, der statsminister Najib Mikati (66) og hans bror Taha (77) troner på toppen av libanesere, på Forbes’ liste over verdens rikeste. Tilsammen disponerer de 6,4 milliarder dollar. Brødrene eier M1 Group, som nylig fikk godkjent sitt kjøp av Telenors selskap i Myanmar. Familien Mikati er tilsammen de rikeste politikerne i landet, som på mange måter gjenspeiler situasjonen i hele Midtøsten.
Skjermdump: Forbes
Politikk er religion
Religion sies av mange å være årsaken til at det går skeis med politikken, men i Libanon er skillelinjene mer kompliserte enn som så. Der er politikk, penger, føydalisme og religion et heksebrygg som har ført landet ned på avgrunnens rand. 80 prosent av befolkningen lever nå under fattigdomsgrensen, og den eneste måte de kan overleve på, er å be om almisser fra «sin» leder.
Mikati-brødrene er sunnimuslimer, Det er også de tre sønnene til den tidligere statsministeren Rafiq Hariri som ble drept av en voldsom bilbombe i Beirut, 14. februar 2005. Drapet satte i gang en kjedereaksjon som endte med at Syria ble nødt til å trekke seg ut av Libanon. Men som med den såkalte arabiske våren, varte ikke jubeldagene så lenge. I førte den israelske invasjonen i 2006 til at Syrias allierte i Libanon, den iranskstøttede shia-bevegelsen Hizbollah (lit: «Guds parti»), overtok rollen som landets «politimester». De fikk hjelp av den kristne politikeren Michel Aoun, som på slutten av borgerkrigsårene var Libanons hærsjef, og en erkefiende av regimet i Syria. Siden 2016 har denne 89 år gamle politiske akrobaten Aoun sittet som Libanons president, med støtte fra Hizbollah.
17 år etter drapet på Rafiq Hariri, kom nylig den siste domsslutningen fra FN-tribunalet som gransket eksplosjonen. Selv om de aller fleste libanesere og internasjonale observatører «visste» at drapet ble utført av Hizbollah, på ordre fra «den snille øyenlegen», Bashar al-Assad, presidenten i Syria, er ingen ennå satt i fengsel. Den siste dommen, mot shiamuslimene, Hassan Habib og Hussein Hassan, mottas med skuldertrekk i landet der nå de aller fleste har nok med å overleve.
Offisielt er lederen for den shia-islamske Amal-militsen og landets parlamentspresident siden 1992, Nabih Berri (84), av mange libanesere omtalt som landets største tyv, den rikeste shia-politikeren. Det er bare fordi lederen av Hizbollah, Hassan Nasrallah, som med sine 62 år er rene ungsauen i dette feltet, er leder for en enormt rik og mektig verdensomspennende bevegelse som kjemper for islams herredømme, i Libanon, i regionen og i verden.
Handel uten vandel, ingen hindring
For det første skattlegger bevegelsen hver eneste shia-muslim med libanesiske aner, hvor de enn måtte befinne seg i verden. For det andre mottar de direkte støtte; i form av våpen og penger fra sine sponsorer i Iran, og dernest har de en finger borti all handel som man kan tjene penger på, ikke minst narkotika og andre lyssky produkter som betales godt, ikke minst i den vestlige verden. Da de prøvde seg på Saudi-Arabia gikk det ikke fullt så bra:
Hizbollah bak amfetamin-smugling fra Libanon til Saudi-Arabia
Ambassadører tilbake
Vi vet ikke hvilke forhandlinger og underhånden samtaler som har skjedd i Midtøstens mange basarer, men for Libanons del ser det i hvert fall ut til at de rike, sunni-islamske Gulf-statene har fått forsikringer om at Hizbollah skal holde fingrene vekke fra deres fat. Torsdag ble det kjent at to av de viktigste sunni-islamske sponsorene av Libanons økonomi, Saudi-Arabia og Kuwait, igjen sender sine ambassadører til Libanon. Befolkningen trenger all den hjelp landets rike elite, for ikke å snakke om eliten i diasporaen, ikke vil gi dem.
Skjermdump: Wikipedia
15. mai skal det avholdes valg på ny libanesisk nasjonalforsamling. Mange håper at Hizbollahs rolle som landets mektigste skal bli brutt, men mye skal til for å bryte et århundre-langt mønster der logikken ikke har gode kår.
«Den som ikke forstår logikkens makt, vil kanskje bedre forstå maktens logikk.» (Arabisk ordspråk)
Lebanon Tribunal convicts two in 2005 assassination of Rafik Hariri (France24)
Saudi, Kuwait, Yemen return envoys to Lebanon in sign of easing tensions (Reuters)
Lebanon’s upcoming elections: Hezbollah opponents vow to end its ‘domination’ (Al-Arabiya)
Les også:
