Selv om man svelger den utopiske drømmen om FNs bærekraftmål, trenger vi tilgang på energi. Jonny Hesthammer, PhD, tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen, CEO M Vest Energy, skriver avklarende om dette i en artikkel fra 8. mars.

Tilgang til energi påvirker de fleste bærekraftsmålene positivt. Det samme gjør klimatiltak. Det som ikke gjør det, er å fjerne energitilgang til fordel for klimatiltak. Det skjer dessverre nå, og konsekvensen kan bli en langvarig energikrise.

Problemet er som følger: Verden skriker etter billig energi, men investeringene i olje- og gassnæringen faller. Fornybar energi er ikke i stand til å tette gapet.

Personlig kan jeg legge til at når vi har politikere som i en slik situasjon velger å gi bort våre strategiske fordeler, til fordel for andre land, så blir resultatet en tidobling av strømprisen for norske forbrukere.

Russlands invasjon av Ukraina er ikke årsaken til energikrisen, men virker som en katalysator, skriver Hesthammer.

Krisen i Ukraina viser hvor sårbart vårt energisystem er, og hvor hårfin balansen er mellom tilbud og etterspørsel. Det er ikke slik at verden sitter på en stor buffer av fossil energi som kan trekkes på ved behov. Vi får nå smertelig erfare at tilgang til pålitelig energi til overkommelig pris (FNs bærekraftsmål nr. 7) ikke er en selvfølge.

Investeringene i oljeindustrien har falt siden 2014.

 Da ble verden rammet av en oljekrise som på kun to år førte til ikke mindre enn en halvering av investeringene til verdens største olje- og gasselskaper. Tilfeldig eller ikke, så sammenfalt oljekrisen med et voldsomt press på oljeselskapene i forbindelse med det grønne skiftet. Bransjen som tidligere ble anerkjent for å bidra til økende velferd i verden, ble nå beskyldt for å ødelegge kloden.

Figur 1: Kapitalkostnadene (søylene) 2008–2023e (hvor «e» står for «expected», altså hva som forventes) i milliarder USD, og oljepris (rosa linje) i USD. Fra Wood Mackenzie og Refinitiv.

Nedkjølingen som følge av at verden stengte ned på grunn av Covid-19 går nå i rekyl. Særlig gassprisene viser ubalansen i markedet. Og befolkningsveksten bidrar. Korona var absolutt ikke svartedauden, for å si det mildt.

Når investeringene i olje og naturgass synker drastisk, samtidig som forbruket av disse energikildene øker, burde det ikke komme som en overraskelse at det sakte, men sikkert, bygger seg opp et gap mellom etterspørsel og tilbud.

3 milliarder mennesker har ikke tilgang på ren energi. Millioner av mennesker dør hvert år på grunn av innendørs luftforurensning.

Tilgang til energi er helt sentralt for å få bukt med disse utfordringene, og er også fundamentalt nødvendig for å nå de aller fleste av bærekraftsmålene.

Fossil energi gjør verden bedre, skriver Hesthammer. Han påpeker for ordens skyld at han jobber i oljebransjen, slik at man må ha dette i mente. Men han er også en av Norges fremste geofysikere.

Planen for norsk «klimavennlig» energipolitikk slaktes: – Fullstendig urealistisk

Nullutslipp eller et godt liv?

I Spiked skriver James Woudhuysen at menneskene trenger energisikkerhet mer enn «Net Zero».

We have suddenly found ourselves vulnerable not just to rising prices in oil and gas, but also to inflation in other commodities – such as food and fertiliser. Of all these problems, the security of our energy supply has most exercised minds.

EU i klimatåka og Bidens USA har ødelagt sin energisikkerhet, og forsøker nå å rette opp de katastrofale feilgrepene. Også britene snakker om energisikkerhet nå, og planlegger en utbygging av kjernekraft.

North Sea oil and gas projects are set to be given the go-ahead. The government describes its strategy as a ‘major acceleration’ of ‘homegrown power’, which will put us on a path to ‘energy independence’.

Britiske myndigheter gjør som våre og forsøker å gi krisen i Ukraina skylden for problemene. Men alle husker når prisene gikk i taket, og det var lenge før slutten av februar.

Også Boris ba pent om at Saudi-Arabia skulle øke sin produksjon under sitt besøk i mars.

Klimafanatikere ser ikke problemet.

For much of the commentariat the answer to our problems is simple. If we just double down on Net Zero, they say, we can end our ‘addiction’ to Russian fossil fuels and decarbonise our energy supply, transport and home heating all at once.

Trump gjorde USA selvforsynt med energi, en situasjon som Biden ødela i løpet av et kvarter. Ingen voksne er hjemme, hverken i USA, Storbritannia eller på Stortinget.

In the US there have been worries about foreign oil putting the country ‘deep into the hands of Arabian and Latin American politicians’ since the 1960s.

Faced with the energy crisis of 1973, US president Richard Nixon promised, in a style that ought now to be familiar to everyone, ‘new sources of energy which will give us the capacity to meet our needs without relying on any foreign nation’.

Russland er en av verdens største leverandører av kobber, platina og kunstgjødsel. Boikott og sanksjoner rammer derfor oss mer enn dem.

In other words, the green utopia of the energy transition depends on commodities that have been just as affected as fossil fuels by the war.

Våre politikere lover oss godt betalte grønne jobber som aldri materialiseres, mens jobber i oljenæringen de facto har vært godt betalt i mange tiår.

The problem, as the new energy announcements make clear, is that the UK is still too wedded to Net Zero dogma to put energy production first. Unless we drop the green fantasies, we will not achieve the energy security we need.

Eller som Hesthammer sier det:

Hvis målet i seg selv er urealistisk, er faren at også strategien for å nå målet blir urealistisk, for eksempel ved at kutt i olje og gass tvinges fram fortere enn verden klarer å bygge opp alternativer.

Energitilgang er minst like viktig som klimatiltak

We need energy security – not Net Zero

Kjøp Kents bok her!