– Jeg tror knapt jeg har sett en mørkere tid. Det som skjer nå, kan ikke sammenlignes med noe som har skjedd før i Russland, kanskje heller ikke i verden, mener 68 år gamle Orlov, som har vært engasjert siden begynnelsen av 1980-tallet.
Den gangen delte han ut flygeblad mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan, en nærmere ti år lang konflikt som krevde livet til tusenvis av sovjetiske soldater og kostet enorme mengder penger og ressurser av landet.
For Orlov og andre aktivister i hans generasjon har krigen i Ukraina markert et endelig brudd med tiår fylt av håp som begynte med Mikhail Gorbatsjovs reformer fra midten av 1980-tallet.
– Et land som forlot totalitarianismen har vendt tilbake, sier han.
37 år etter at Gorbatsjov begynte med sin demokratisering, utkjemper russiske soldater igjen en krig i utlandet, tusenvis av regimemotstandere er i fengsel, uavhengige medier er blitt stengt, og tusenvis av russere har forlatt landet.
– Våre håp er ikke blitt virkelighet, og vi er istedenfor blitt sårt skuffet. I dag kan ikke landet lenger kalles autoritært, bare totalitært, sier Svetlana Gannusjkina. Hun er 80 år og en av Russlands mest kjente aktivister.
Orlov og Gannusjkina er blant de siste kritiske stemmene som fortsatt engasjerer seg i Russland. De har ingen planer om å slutte med det – eller forlate landet.
– Jeg ser ikke for meg at jeg skal holde til utenfor Russland. Jeg har alltid hatt lyst til å leve og dø her, sier Orlov.
Han jobber stadig i Memorials kontorer. Organisasjonen ble stengt i slutten av 2021 etter flere tiår der de var Russlands mest framtredende sivilsamfunnsorganisasjon. Nå er det tomme bokhyller og pulter på kontoret, mens flyttekassene står overalt på gulvet.
Orlov begynte i Memorial på slutten av 80-tallet, da organisasjonen ble dannet for å dokumentere menneskerettighetsbrudd begått av Sovjetunionen. Senere dokumenterte han en rekke brudd i Russlands to kriger i Tsjetsjenia.
I 1995 var han en del av en gruppe som frivillig lot seg utveksle mot gisler som ble tatt av tsjetsjenske krigere. I 2007 ble han kidnappet, banket opp og truet med likvidering av en gruppe maskerte menn i naboprovinsen Ingusjetia. På midten av 2000-tallet satt Orlov i Russlands menneskerettighetsråd i to år, men siden har han vært en tydelig motstander av president Vladimir Putin.
6. mars ble han pågrepet under en demonstrasjon mot krigen i Ukraina. I slutten av måneden hadde noen hengt opp et skilt med ordet «kollaboratør» og malt over inngangsdøra hans med bokstaven «Z». Z, skrevet på latinsk vis istedenfor kyrillisk, har blitt et symbol for støtte til det russiske regimet og krigen i Ukraina, og mange opposisjonelle har opplevd det samme som Orlov.
Tusenvis av russere er blitt pågrepet under demonstrasjoner siden invasjonen begynte 24. februar, og Russland har gjort det til en forbrytelse å publisere informasjon som «diskrediterer» militæret eller oppfordrer til sanksjoner mot landet.
Det stramme politiske klimaet, samt vestlige sanksjoners innvirkning på den russiske økonomien, har fått tusenvis av russere til å forlate landet de siste ukene. Særlig er det de unge og liberale som drar.
– Jeg kan ikke huske at noe som dette har skjedd før, og det forandrer det sosiale og politiske landskapet drastisk, sier Orlov.
Gannusjkina merker det særlig i organisasjonen Borgerhjelpskomiteen, som hun startet i 1990 for å hjelpe flyktninger og migranter i Russland, særlig etter Sovjetunionens fall.
– Dessverre forlater alle våre unge oss, mennesker som valgte organisasjonen med hjertet, og som vi hadde så mye håp for, sier hun.
Hun sier de unge føler seg maktesløse og truet.
Også Gannusjkina har jobbet i Memorial og sittet i menneskerettighetsrådet fram til hun gikk av i 2012. Et takkebrev fra Putin henger fortsatt på veggen hennes.
Tross alderen er hun fortsatt svært aktiv og møter gjerne folk som søker hjelp med alt fra advokat til å finne jobb og bolig. Hun har ingen planer om å forlate landet, men samtidig er hun fornøyd med at barn og barnebarn bor i utlandet.
– Jeg er glad for at ikke de er her. Det gir meg muligheten til å si det jeg mener til alt og alle.
Hun er dypt skuffet over kursen Russland har valgt de siste tiårene.
– Vi hadde en mulighet til å skape en normal føderalstat, som ble styrt på samme måte som andre, demokratiske føderalstater. Vi gikk glipp av den muligheten.
Nå kan Gannusjkina bare håpe at Russland får nye muligheter.
– Men trolig får ikke jeg være med på det, sier hun.
Bestill gode bøker fra Document forlag:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto:
