Rembrandt (1606–1669), «Jesus og kvinnen som ble grepet i hor», National Gallery, London.

³De skriftlærde og fariseerne kom til Jesus med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram ⁴og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. ⁵I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» ⁶Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.

⁷Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første stenen på henne.»  ⁸Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. ⁹Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham.

¹⁰Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» ¹¹Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

(Johannes 8, 3-11)

Det er tegn på noe mer, når en norsk politiker blir anklaget for det som kalles som «hendelser» for tjue år siden, og pressen nærmest fråtser i historien.

Senterpartiets Odd Roger Enoksen sier at han ikke husker den ene historien, og har for lengst beklaget den andre.

Det er ingen andre enn anklageren som kan bekrefte den historien Odd Roger Enoksen ikke kan huske. Det er ingen vitner som kan bekrefte den historien Odd Roger Enoksen ikke husker, det er altså ord mot ord. Burde ikke media da gått fram med noe større varsomhet? De vet nemlig at den prosessen de setter i gang kan ødelegge Odd Roger Enoksen.

Men allikevel oppretter NRK sak, innkaller til en folkedomstol og lar alle prinsipper fare. Odd Roger Enoksen skal tas. Derom finnes det ingen tvil, han kan ikke bevise sin uskyld og en oppriktig beklagelse for en uttalelse han kom med, er ikke nok, hverken for NRK eller andre.

Den som er uten skyld, kan kaste den første stein, sa Jesus Kristus til folkemengden som var ivrig etter å stene kvinnen som var tatt i hor. Jeg kan ikke tale for Odd Roger Enoksen, men det er all grunn til å tro at han ikke føler seg særlig bedre til mote enn den kvinnen Jesus forsvarte. Men i motsetning til Jesus Kristus er det ingen nåde å få hos den norske presse, selv en bønn om tilgivelse er ikke nok.

Om Odd Roger Enoksen har gjort, eller ikke gjort, det anklageren hevder han har gjort, eller altså ikke det som er mest relevant her. Det er kravet om det perfekte liv som slår oss i øynene, pressens forståelse av seg selv: at de alle åpenbart mener seg kvalifisert til å kaste den første sten.

Det er mye i vår tid som vitner om et stadig mer avkristnet samfunn, men dette kravet om renhet og rett liv er noe av det mest iøynefallende. For det er interessant at et samfunn og en presse som selv dyrker normkritikk og normløshet, mener seg berettiget til selv å sette grenser for hva som kan tåles. Men det viser hvilken rolle de har tilranet seg.

Totalitære regimer vokser ikke fram på grunn av tilfeldigheter. Det er mennesker som ønsker slike samfunn, som mer enn gjerne er villig til å kaste den første stein. De ser på seg selv som rene og rettferdige. Pressen misliker Peters spørsmål til mesteren om hvor mange ganger vi skal tilgi hverandre. Hos dem er det ikke rom for annet enn dom og underkastelse. Har du trådt over den grensen bare pressen kan definere, kjenner til på forhånd, har du ingen rettigheter mer.

Den virkelighetsforståelsen som ligger til grunn for det vi er vitne til, har dermed fjernet seg langt fra kristen tro. Hvor er de som burde manet pressen til anstendighet og pekt på kravet til en rettferdig behandling? Hvorfor er det ingen som ber pressen gå i seg selv og sjekke om de selv lever opp til sine krav om rene liv.

Og hvor er vi kommet, når vi ikke lenger aksepterer en bønn om tilgivelse for det som ikke er annet enn et overtramp? Selv fariseerne forstod de ikke var uten synd. Norsk presse mener åpenbart at det ikke gjelder dem.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!

Kjøp Oriana Fallacis bok her