Utbredt omdisponering av helsepersonell som følge av pandemien gikk særlig ut over barn og unge, som ikke fikk den hjelpen de pleier. Konsekvensene kan bli store i mange år fremover.

Fredag SSB artikkelen «Effektene av pandemien preger fortsatt helsestasjons- og skolehelsetjenesten».

– 78 prosent av norske kommuner omdisponerte personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av koronapandemien. Andelen kommuner som rapporterte om omdisponering i 2021 er på omtrent samme nivå som i 2020, da tilsvarende tall var 75 prosent, skriver SSB.

En fersk rapport fra Ukom peker på det åpenbare.

Utfordringene og presset i den psykiske helsehjelpen til barn og unge er ikke blitt mindre etter to år med pandemi. Det viser vår statusrapport. Flere barn og unge har fått et økt behov for psykisk helsehjelp, og presset på tjenestene kan utfordre pasientsikkerheten.

Ukom-rapporten peker på at det har oppstått et etterslep som følge av pandemien. Dessuten er det et gap mellom helsetilbudet til barn og unge i kommunene og tilbudet i spesialisthelsetjenesten.

Dette gapet er forsterket gjennom pandemien Kommunene ikke er rigget til å håndtere de komplekse utfordringene som det nå er mer av.

– Selv om pandemien er over for denne gang, vil ettervirkningene for barn og unge merkes i lang tid, sier Pål Iden, direktør i Ukom.

SSBs artikkel bekrefter funnene fra Ukom.

– Det er dette jeg har sagt hele tiden, men ikke blitt trodd på, sier leder av Landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang.

SSB: Flere sykepleiere har vært sykmeldt under pandemien – uten at noen spør hvorfor

Swang sier til magasinet Sykepleien at hun er glad for at SSB ser på dette, og at andre koronakommisjoner følger opp. Men hun er samtidig bekymret for at det er få medlemmer i kommisjonene som representerer dem som virkelig sto i førstelinja under pandemien.

Swang er bekymret for konsekvensene.

– Mange sitter og evaluerer håndteringen av pandemien nå. Men det er viktig å være klar over at konsekvensene av at barn og familier ikke er fulgt opp av helsestasjon og skolehelsetjeneste, først blir synlige om noen år, sier hun og legger til:

– Det kommer ikke til å se pent ut.

Toårs- og fireårskontroller er kuttet, det samme gjelder hjemmebesøk. Swang påpeker at tallene ikke sier noe om det er de samme barna som verken har fått to- eller fireårskontroll.

– Her er det mye som ikke er fanget opp. Når skoler og barnehager i tillegg har vært stengt ned, er det ingen som har sett disse barna. De har vært helt avhengig av ressurssterke og gode foreldre. Det vet vi jo at ikke alle er.

SSB baserer seg på tall fra Kostra, som viser at i 2019 fikk ni av ti nyfødte hjemmebesøk, og de to neste årene var antallet redusert til kun syv av ti. Men Swang mener det «jukses» med tallene som rapporteres inn til Kostra, og at det i realiteten er langt færre enn sju av ti nyfødte som får denne formen for oppfølging.

– Istedenfor å dra hjem til foreldrene, innkaller de til kontroll på helsestasjonen. Noen fører dette opp som erstatning for hjemmebesøk, men altfor mange jukser og fører en slik samtale opp som et faktisk hjemmebesøk i journalen og til Kostra.

Mange kommuner har også kuttet i den lovpålagte oppgaven om individuell samtale med elever på åttende klassetrinn.

– Dette er ikke gjort på to år i mange kommuner. Men denne oppgaven er skjult, siden den ikke rapporteres inn til Kostra. Hvilke konsekvenser det har, er også skremmende å tenke på, sier Swang.

Det er de små kommunene som har omdisponert mest.

Har advart i snart to år

Et kjapt søk i NTBs arkiv viser at Swang har advart for lenge siden. I november 2020 deltok hun på et digitalt innspillsmøte hos statsminister Erna Solberg (H). Temaet var unges psykiske helse under pandemien.

– Vi har aldri vært så bekymret før, sa Swang den gangen.

Allerede i april 2020, en måned etter at regjeringen stengte ned samfunnet, ble det kjent at kommuner droppet helsehjelp til barn og unge som følge av pandemien. Swang ble provosert og oppgitt allerede da.

– Det er en hån at politikerne står hver eneste dag på Dagsrevyen og sier de er så bekymret for alle disse sårbare barna og familiene. Ja? Så gjør noe med det da, sa hun til VG 13. april 2020.

– Jeg forventer mye tydeligere anbefalinger fra myndighetene, både regjeringen og Helsedirektoratet. Jeg forventer at de forteller kommunene at skolehelsetjenesten skal fungere nå som ellers. Vi er viktigere nå enn noen gang.

Kommunene fikk i april 2020 beskjed fra helsedirektør Bjørn Guldvog om at helsetjenester til barn og unge skulle holdes åpne. Dette ble tydeligvis ikke fulgt opp.

Statsminister Erna Solberg sa etter innspillsrunden i november 2020 at regjeringen var svært bekymret for situasjonen til barn og unge og hadde som prioritet å skjerme disse gruppene nest etter å sikre liv og helse.

– Vi skal følge opp dette, lovet hun.

Snart to år senere virker det ikke som om det har skjedd noen særlig forbedring. Løftene er brutt. Barn og unge må betale prisen.

Konsekvensene av pandemien for barn og unge: – Det kommer ikke til å se pent ut 

Dansk storavis innrømmer journalistisk svikt under pandemien, vi venter i spenning på Dagbladet