EOS-utvalget som overvåker de hemmelige tjenestene kan i sin årsmelding fortelle at de retter kritikk mot PST for deres innblanding i Eikrem-saken. Men PST nekter utvalget å fortelle Eikrem hva kritikken går ut på. Det er Khrono som har fulgt saken systematisk, som forteller dette på dagen da årsmeldingen ble fremlagt.

– Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, – skriver i sin årsmelding som ble publisert onsdag at de har funnet grunn til å kritisere PST for urettmessig opptreden overfor førsteamanuensis ved NTNU, Øyvind Eikrem

Eikrem havnet i en røre på sin egen arbeidsplass pga kolleger og Filter Nyheter som mente han sto bak en anonym Facebook-konto. Dette er akademia anno 2020. Du kan få ødelagt din karriere pga anonyme Facebookposter.

Partene kom til et forlik og Eikrem får seks millioner kroner og går av i 2026.

Men så viser det seg at også PST har vært inne i saken og foranledningen var en artikkel i Document:

Hovedpersonen selv, Øyvind Eikrem, sier til Khrono onsdag kveld at det var Documents redaktør Hans Rustads kommentar fra 9. juni 2020 Hvem er farligst: Eikrem eller NTNU og Filter Nyheter? som satte han på tanken om å kontakte EOS-utvalget.

Khrono har en svært detaljert gjennomgang av PST og EOS-rapporten, men tar seg ikke bryet med å lenke til Documents artikkel: Hvem er farligst: Eikrem eller NTNU og Filter Nyheter?

– Jeg hadde egentlig vanskelig for å forestille meg at verden kunne være så vanvittig. Men grunnet de helt usedvanlige forholdene i den pågående vanvittige heksejakten, så sendte jeg inn en anmodning til EOS-utvalget. Og her kom det plutselig en flik av maktutøvelsens skjulte strukturer til syne. Det er interessant, i alle fall for meg personlig, sier han.

Alt som har med overvåking å gjøre går som lusa på tjærekosten i Norge. I dette ligger en form for maktutøvelse: Klageren skal få en følelse av å være i en Kafka-verden. Prosessen må gå sin gang. I dette tilfelle tok det 14 måneder før Eikrem fikk svar.

NTNU-kollega Trond Andresen mener Eikrem hadde stått seg på å offentliggjøre brevet fra EOS da han mottok det i august. Det hadde kanskje lagt et visst press på styret som behandlet oppsigelsessaken mot ham i november/desember. Man skal ikke se bort fra at det hadde satt styret i en viss forlegenhet. Var det ledelsen for NTNU som kontaktet PST for å fiske etter kompromitterende materiale om Eikrem?

Er det woke-akademia som «møter» et sikkerhetspoliti som offentlig sier at de retter søkelyset mot «anti-statlige» krefter?

Med Lundkommisjonen ble POT tvunget til å fortelle om politisk overvåking av venstresiden. Det var ved slutten av den kalde krigen. Faren var over.

Nå er vi inne i et helt nytt landskap med helt andre muligheter til overvåking og kontroll. Symbiosen mellom woke-eliten og sikkerhetstjenestene er ikke noe godt tegn.

Jeg har lenge ment at det må være forbindelser mellom amerikansk etterretning og norsk. Noe annet ville vært merkelig. Vi er vant til å tenke «russere» i nord og industrispionasje. Men det vi nå står overfor er noe helt annet.

Avdøde Kjell Grandhagen snakket en gang om «min gode venn James Clapper». Clapper var Director of National Intelligence. Han satt i Kongressen og benektet at «tjenestene» overvåket amerikanske borgere. Det var blank løgn.

Det er 17 tjenester i USA. De har vokst til et monster. Tre uker før valget i 2020 rykket 51 avgåtte spionsjefer inn en helsides annonse i New York Times og kalte historien om Hunter Bidens laptop en typisk russisk desinformasjon. Big Tech, «tjenstene» og MSM bestemte seg for å drepe historien som ville ødelagt Bidens sjanser. Halvannet år senere kommer New York Times og Washington Post og sier at laptopen var ekte. Det visste de allerede den gang. Spionsjefene ga dem ryggdekning. Det var å stjele valget.

Norske medier har vært på Big Brothers side. De har ikke villet se problemet. Eikrem og Høisæther-sakene er dårlige varsler. I begge tilfeller er det et intervju i Resett som har utløst panikken.

Det er et svakt demokrati som reagerer så sterkt på meninger.

Saken har fått et etterspill. Eikrem har benyttet seg av sin innsynsrett og bedt NTNU utlevere opplysninger de har samlet om ham.  NTNU har brukt 393 dager på å behandle begjæringen.

NTNU har ifølge et brev av 24. mars i år innvilget innsyn.

Ifølge svaret fra universitetet er «..dette en meget omfattende og krevende vurdering, da NTNU disponerer over 850 ulike systemer.», og at det har vært en tidkrevende prosess.

«På grunn av kravets omfang, har NTNU involvert Avdeling for dokumentasjonsforvaltning, Seksjon for digital sikkerhet, og HR- og HMS-avdelingen i vurderingen av innsynskravet», heter det.

Eikrem-saken vokser og siste ord er ikke sagt.

PST får kritikk for å ha vært inne i Eikrem-saken
 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!