Verden kan allerede før 2030 ha sluppet ut for mye klimagasser til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, heter det i et utkast til tredje del av den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel, som NTB har fått tilgang til.
Denne delen av rapporten, som snart skal offentliggjøres, er politisk:
I den nye delrapporten forsøker FNs klimapanel (IPCC) å svare på hva verdenssamfunnet kan gjøre for å begrense den globale oppvarmingen.
Delrapporten kan dermed ses på som en håndbok i politisk handling, mens de to foregående delrapportene har tatt for seg den naturvitenskapelige kunnskapen om klimaendringene og konsekvensene de har for oss.
Delrapporten konstaterer at klimagassutslippene øker, selv om veksten i utslippene er gått litt ned:
Dette siste tiåret alene står ifølge IPCCs beregninger for hele 17 prosent av de totale utslippene av klimagasser siden den industrielle revolusjonen, regnet fra 1850 og framover.
Og det slippes ut mer og mer. Hele 62 prosent av de samlede utslippene har skjedd etter 1970, ifølge IPCCs tall. Om lag 42 prosent av utslippene har skjedd etter 1990.
Det siste tiåret har veksten i utslippene likevel avtatt. Mens utslippsveksten lå på 2,1 prosent i året i perioden 2000–2009, lå den på 1,3 prosent i perioden 2010–2019.
Ifølge klimapanelet har verden en slags CO2-kvote som er i ferd med å brukes opp dersom 1,5-gradersmålet skal kunne nås:
Hvis sannsynligheten for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes over 50 prosent, beregner IPCC at verden har om lag 500 gigatonn til å gå på fra 2020 og framover.
De globale utslippene av klimagasser i 2019 lå til sammenligning på anslagsvis 59 gigatonn.
Et enkelt regnestykke viser dermed at «kvoten» på 500 gigatonn kan være oppbrukt etter åtte og et halvt år fra 2020, som altså er før 2030.
Klimapanelet fortsetter å anbefale raske utslippskutt – etter 2030:
Utslippene må samtidig kuttes raskt etter 2030 for at oppvarmingen skal holdes under 2,0 grader, fastslås det.
Utslippene av klimagasser vil høyst sannsynlig stige i de neste tiårene, når flere fattige land beveger seg oppover på utviklingsstigen, skriver den danske miljøtenkeren Bjørn Lomborg i boken «Falsk alarm».