115.000 barn under 18 år tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2020, går det frem av tall som Statistisk sentralbyrå (SSB) har offentliggjort torsdag.
11,7 prosent, altså nesten hvert åttende barn i Norge, lever i relativ fattigdom, definert som at gjennomsnittlig nettoinntekt de siste tre årene er mindre enn 60 prosent av medianen.
NTB fremhever at andelen har holdt seg stabil siden 2019. Statistikk fra SSB viser imidlertid at den har steget raskt siden årtusenskiftet, da andelen var 4 prosent:
Denne økningen har sammenfalt i tid med høy innvandring til Norge. SSB opplyser da også at hele seks av ti barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn. Dette er en kraftig overrepresentasjon:
Av i alt 984 000 barn bosatt i landet i treårsperioden 2018-2020, har litt færre enn to av ti innvandrerbakgrunn. Likevel utgjør de nesten seks av ti barn med vedvarende lavinntekt, og vi må tilbake til før 2013 før mindre enn halvparten av lavinntektsbarna hadde innvandrerbakgrunn.
Innvandringen har altså vært den viktigste faktoren som har drevet frem de senere årenes barnefattigdom i Norge.
Barn som selv har innvandret, har størst sannsynlighet for å tilhøre en husholdning med lav inntekt:
Det er barn som selv har innvandret til landet som har størst sannsynlighet for å tilhøre en husholdning med vedvarende lavinntekt. I 2020 hadde denne gruppen av barn en lavinntektsandel på 48,4 prosent.
Men også norskfødte barn av innvandrerforeldre er overrepresentert, og andelen i 2020 var 33,2 prosent, opplyser SSB.
For barn med syrisk bakgrunn er andelen 85 prosent, mens den er 77 prosent for barn med somalisk bakgrunn.
De største forskjellene finnes i Oslo, der 32,5 prosent av barna i bydel Stovner tilhører lavinntektshusholdninger.
Også i bydelene Alna, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo finner vi flere enn hvert fjerde barn i en lavinntektshusholdning. Over en femårsperiode har utviklingen vært mest negativ i bydelene Stovner og Søndre Nordstrand, der andelene har økt med henholdsvis 3,8 og 2,8 prosentpoeng.