Sjef for E-tjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Invasjonen er blitt kostbar for Russland, og Vladimir Putin er under press. Men ifølge norsk etterretningstjeneste er det vanskelig å se hvem som i øyeblikket kan etterfølge den nåværende presidenten.
Vladimir Putin har vært Russlands president siden 1999, med et kort avbrudd i perioden 2008–2012, da han var statsminister under president Medvedev.
Men det er alminnelig anerkjent at han i praksis var landets leder også i sin statsministerperiode, siden rollebyttet med Medvedev skyldtes at han da hadde sittet så lenge sammenhengende i presidentstolen som grunnloven tillot. Siden er denne lovmessige begrensningen omgjort. Putin sitter foreløpig til 2024, men kan i prinsippet bli gjenvalgt og fortsette sitt styre også etter det.
Mange etterlyser nå endring i Russland, og håper at en ny leder kan skape både fred i Ukraina, en bedre utvikling i Russland og en mer stabil og fredelig situasjon i Europa.
USAs president Joe Biden uttalte et direkte ønske om dette i en nylig tale i Polen, en tale som for øvrig av mange er karakterisert som en skandale og kort tid etter måtte korrigeres av Det hvite hus.
Men så er spørsmålet: Dersom Russlands nåværende president skulle gå av eller avsettes på en eller annen måte, hva ville i så fall blitt neste kapittel? Hvem skulle bli den nye lederen i Kreml etter Vladimir Putin?
Ifølge norsk etterretningstjeneste er det tynt med åpenbare kandidater i arverekkefølgen:
– Vi ser ingen alternativ til Putin i Russland. De har en veldig lang tradisjon for sterke ledere. Å se for seg et annet styringssett, det vil ta lang tid før det modnes i Russland, sier sjefen for Etterettningstjenesten, Nils Andreas Stensønes til NTB.
Uttalelsen kom under Sikkerhetskonferansen, som ble arrangert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet onsdag.
Stensønes kan rett og slett ikke se noen som per i dag peker seg ut:
– Det betyr i praksis at vi ikke ser noen kronprins, sier han.
Stensønes påpeker at Putin er under press, både på grunn av manglende framgang i krigen, sanksjonene fra Vesten og uro blant oligarkene. Men det er vanskelig å bedømme stabiliteten i et så lukket regime, ifølge etterretningssjefen.
Vladimir Putin har gjennom en årrekke bygget opp et regime der det slås hardt ned på all reell opposisjon, noe behandlingen av blant annet Alexej Navalnyj vitner om og drapet på Boris Nemtsov gir en skremmende indikasjon på.
Et trekk ved denne typen regimer er gjerne at lederen sørger for at det ikke blir mulig for noen tydelige etterfølgere å vokse frem og fremstå som et naturlig alternativ, verken i form av ytre opposisjon eller nære medarbeidere.
President Putin omgir seg med en indre krets av personer der det per nå ikke finnes noen utpreget tydelig arvtaker befolkningen vil ønske seg i stedet for nåværende president.
Om Putin skulle avgå eller styrtes i nåværende situasjon, ville etterfølgeren trolig blitt en «grå» overgangsfigur i påvente av at en ny, naturlig leder kunne tre frem på arenaen.
Les også:
Bestill gode bøker fra Document forlag:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto:
