Islam er ikke bare en religion, men også en politisk ideologi. Før valget i 2021 laget 10 islamske organisasjoner og 11 muslimske aktivister en «velger-guide»; en oversikt over 45 politiske saker som var viktige for muslimer. Gruppen hadde gjennomgått programmene til de ni partiene på Stortinget og merket hvert partis standpunkt i de 45 sakene som enten positivt for muslimer eller negativt, eller «ingen klar posisjon». Oversikten kan sees som muslimenes politiske ønsker for islamisering av Norge. Kilde: https://www.muslimerstemmer.no/taetbevisstvalg Lest 22. august 2021.
Gruppen presenterte formålet slik: «MuslimerStemmer jobber med å skape bevissthet om norsk politikk som rammer muslimer.» De har altså en oppfatning om at «norsk politikk rammer muslimer»; dvs. at muslimene står utenfor politikken – enda det er muslimer både i kommunestyrer og på Stortinget, og politikken «rammer» dem; et ord som har en negativ betoning.
Solidariteten er begrenset til ummaen
Imamene som var med på arbeidet, sa litt om hvorfor denne kartleggingen var viktig. Her avslørte de hvor langt (eller kort) solidariteten strekker seg: Én sa: «Det er veldig viktig for oss muslimer å stemme på det partiet som best ivaretar muslimenes interesser.» En annen: «Dette er et fremragende og særdeles viktig prosjekt som vil gjøre det mulig å systematisk jobbe for muslimenes interesser.» Den tredje: «Med denne nettsiden er det mye enklere for oss muslimer å stemme på det partiet som best ivaretar våre interesser.» Den fjerde: «Det er viktig at vi muslimer kommer sammen for å fremme våre felles interesser! La oss alltid stå sammen i felleskap i alle sakene som har med oss muslimer å gjøre.»
Det handler ene og alene om interessene til muslimene (ummaen), ingen av dem uttrykker noen solidaritet med andre nordmenn eller landet de (eller foreldrene deres) har flyktet til og søkt om å få bo i.
Myndighetene har i årevis satset millioner av kroner på at muslimene skal lære seg norsk og få seg arbeid, og da mener myndighetene at de er integrert. Dette er en overflatisk oppfatning. På et dypere plan handler integrering om å identifisere seg med verdiene som gjelder i den befolkningen man har flyttet til og ønsker å bo sammen med.
Et land trenger noe som knytter folk sammen; nasjonalt samhold. Det ser vi i Ukraina nå. Samhold er avhengig av felles verdier. Uttalelsene fra de fire imamene viser at muslimenes samhold er med andre muslimer, ikke med mennesker av andre religioner. Det gjenspeiler Koranen: «Muhammad er Allahs sendebud, og de som er med ham, er hårde mot de vantro og gode mot hverandre», 48:29 – en av de siste surene. Tilsvarende i 5:54.
Muslimene som har laget denne oversikten, ønsker tydeligvis ikke å bli påvirket av Vestens frihetsverdier. Dette er et alvorlig tegn med tanke på fellesskapet i Norge i fremtiden.
Gruppen presenterte seg slik:
«Vi er en sammensatt gruppe med kompetanse innen politikk, islamsk tolkningstradisjon, islamofobi og menneskerettigheter. Vi ønsker å hjelpe muslimer til å stemme frem partier som ivaretar deres interesser med særlig fokus på trosfriheten stipulert i FNs menneskerettighetserklæring.»
Dette med trosfrihet var ikke med blant de 45 sakene, men trossamfunnenes frihet var med.
Gruppen argumenterte slik for at muslimer bør stemme ved valget:
«Å stemme er viktig for å være med på å påvirke den politiske diskursen. Islamofobien og muslimhatet øker i samfunnet. Muslimers trosfrihet er under særskilt press i det politiske landskapet i Vesten, inkludert her i Norge. Ved å stemme bevisst kan man ta del i å hindre islamofobiens fremvekst. Ens stemme bør gis med full visshet om hva de ulike partiene mener om saker som er relatert til muslimer. Det er mange saker som politikere har drøftet som nører opp under muslimskepsis og er tuftet på islamofobisk tankegods. Vi mener at kun dersom samfunnet mobiliserer for å bekjempe islamofobi og muslimhat så vil man kunne lykkes.»
Metoden for undersøkelsen er beskrevet slik:
«Vi har kartlagt hvilke saker som har vært relatert til muslimers rettigheter og interesser opp gjennom årene. Vi har systematisk gått gjennom uttalelser i medier, debatter på Stortinget og lest de ulike lovforslag som er fremmet av de ulike partiene. Vårt utgangspunkt har vært å best ivareta muslimenes kollektive interesser med utgangspunkt i FNs menneskerettigheter. Ethvert forsøk på å innskrenke disse rettighetene, direkte eller indirekte, har vi kategorisert som negativt. Hver sak kan gi et parti tre ulike klassifiseringer: Positiv (merket grønn), ingen posisjon (sort), eller negativ (rød). Dersom noen mener at det er forekommet en feil kategorisering, kan de ta kontakt med oss. Vi har ingen tilknytning til eller ønske om å promotere et spesifikt parti.»
Ut fra gruppens vurdering av om et parti har en positiv, nøytral eller negativ holdning i hver sak, er det lett å forstå hva gruppen mener er best for muslimer; og dermed hvilke regler de ønsker i samfunnet. I gjengivelsen under har jeg oftest brukt ‘bør’-formuleringer, mens ‘må’ er like riktig.
Ritualer:
Det bør være egne bønnerom på skolene og mulighet til å bruke klasserom til bønn. Det bør være tillatt å innkalle til bønn med bønnerop. Fengslene bør tilby halal-slaktet mat. Det bør bli tillatt å importere halal-kjøtt slaktet uten bedøvelse.
Bekledning
Det bør være lov å bruke hijab på barne- og ungdomsskoler, det bør også være lov å bruke hijab i politiet og i forsvaret. Forbudet mot bruk av hijab i domstolene bør oppheves. På passbilder bør det være lov å la hijaben dekker ørene. Arbeidsgivere bør ikke kunne nekte folk å bruke hijab, tjenesteytere bør ikke kunne nekte å betjene kunder med hijab. Forbudet mot niqab i barnehager, på skoler og universiteter bør oppheves, og det bør fortsatt være tillatt å bruke niqab i det offentlige rom. Det bør også være lov å bruke burkini i svømmehaller og på badestrender.
Barn og familieliv
Det bør være tillatt å sende barn til koranskoler i utlandet, det bør være mulig å få rentefrie boliglån, ekteskap mellom fetter og kusine bør bli tillatt, det bør være lov å omskjære gutter under 15 år, det bør opprettes muslimske privatskoler, det bør være lov å ha muslimsk SFO med overnatting, forbudet mot kjønnsdelt svømmeundervisning bør oppheves, arbeidsgivere bør ikke kunne nekte å ansette folk som ikke vil håndhilse på en person av det annet kjønn.
Muslimhat
Statsstøtten til det de kaller «muslimfiendtlige HRS» bør/må kuttes, handlingsplanen mot muslimhat støttes, det bør bli forbud mot at «islamofobe grupper skal kunne skjende Koranen», det bør bli forbud mot «å produsere islamofobe Muhammad-karikaturer». Så kommer en oversikt over hvilke partier som kan tenke seg å gå i regjering sammen med FrP, et parti som de hevder vil «innskrenke muslimers religionsfrihet».
Organisasjonsliv:
Gruppen går imot kartlegging og tilsyn med religiøs undervisning. Moskéer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning bør fortsatt få statsstøtte, likeså moskéer som driver koranskole eller undervisning på andre språk enn norsk, også moskéer som driver koranskole eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger». Trossamfunn bør få statsstøtte selv om de ikke har minst 40 % kvinner i styret. Det må være lov å bygge «utpregede moskéer med bl.a. minareter», det må også være lov å få besøk av «såkalte muslimske hatpredikanter», trossamfunn skal ikke miste statsstøtten selv om de mottar finansiering fra muslimske stater. En særegen samfunnskontrakt for å «fremme integrering trenges ikke, og det bør være greit å bygge et muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter i Groruddalen.
Flyktninger og utenriks. Kristne, ahmadiyya- og jesidiske flyktninger bør ikke prioriteres foran muslimer. Antall kvote-flyktninger bør økes. Norge bør støtte Palestina mot «ulovlig okkuperte bosetninger». Norge bør støtte Kashmirs befolknings rett til løsrivelse fra India. Norge bør støtte uigurene i Kina mot forfølgelse.
Konklusjon:
To ting er påfallende, det gjelder ytringsfrihet og trosfrihet. Gruppen skriver i innledningen:
«Vårt utgangspunkt har vært å best ivareta muslimenes kollektive interesser med utgangspunkt i FNs menneskerettigheter. Ethvert forsøk på å innskrenke disse rettighetene, direkte eller indirekte, har vi kategorisert som negativt.»
Artikkel 18 begynner slik: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro.» Likevel er ikke trosfriheten med blant temaene. Vel; kanskje ikke så rart, Koranen er tydelig: «Hvis noen ønsker noe annet enn islam som religion, vil dette ikke godtas. 3:85. Mange hadither forteller at Muhammed bestemte at apostater skulle drepes, f.eks. Bukhari 4:52:260, 9:83:37, 9:84:57 og 58, og 9:89:271. Også sharia-reglene sier det er dødsstraff å gå bort fra islam (apostasi), og en muslim som dreper en apostat, slipper straff: Reliance of the Traveller o8.1 og o8.4.
Artikkel 19 sier: «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding.» Punkt 29 i undersøkelsen heter «Støtter retten til å produsere islamofobe Muhammad-karikaturer». De partiene som støtter dette, er merket med rødt, dvs negativt for muslimer. Det gjelder SV, AP, KrF, V, H og FrP. De to siste partiene, SP og MDG, er oppført med «Ingen klar posisjon». Gruppen motsier seg selv. Å produsere Muhammad-karikaturer er lov i henhold til art 19, gruppen hevder de bygger på FNs menneskerettighetserklæring, men definerer likevel Muhammad-karikaturer som negativt. Ytringsfriheten deres strekker seg ikke så langt som til FNs standard og det norsk lov tillater.
Her følger gruppen Koranens bud: «De som fornærmer Allah og Sendebudet hans, dem forbanner Allah i denne verden og i det hinsidige.» 33:57. Måten de skal behandles på, kommer fire vers senere: «Disse forbannede må bli pågrepet og drept voldsomt hvor de enn møtes på.» 33:61. Koranen utgitt av Minhaj-ul-Quran har med en forklaring: De som skal drepes, er de som «som sprer falske rykter, anstifter ufred, er en stadig trussel for samfunnets fred og sikkerhet», og hensikten er «for å eliminere trusselen mot fred». Å si noe negativt om profeten Muhammad regnes altså som å «spre falske rykter og anstifte ufred» og er en «trussel mot fred». Da skjønner vi at det ikke er ‘fred’ i vår vestlige forståelse av ordet, men den muslimske forståelsen; der islamsk lov gjelder. Og den omfatter ikke ytringsfrihet.
Alt i alt er dette et program som vil ta mer hensyn til muslimenes ønsker og interesser. Mange av sakene kolliderer med kristne og humanistiske verdier. Det er ikke vanskelig å se at kulturkonflikten i Norge kommer til å bli hårdere i årene som kommer.
Koranen hindrer integrering og forbyr apostasi
En alvorlig hindring for at muslimer kan utvikle nasjonalt samhold er at Koranen forbyr dem å gjøre seg til venns med ikke-muslimer. Dette ble uttrykt tydelig allerede i Muhammads fredelige periode i Mekka, og enda klarere i Medina. Noen få vers fra Mekka-tiden: «Vend din oppmerksomhet bort fra dem som vender seg bort fra islam» 53:29. «Støtt dere ikke på dem som handler urett.» 11:113. «Vend deg bort fra flergudsdyrkerne (kristne)» 15:94, Tilsvarende i 37:174 og 178, 43:89, 51:54 og 32:30.
I Medina-tiden ble forbudet uttrykt enda tydeligere: «Dere som tror må ikke danne vennskap med de vantro istedenfor med muslimer» 3:28. «Dere troende: Slutt dere ikke til Mine og deres fiender idet dere tilbyr dem sympati….» 60:1, og vers 4: «Vi tar avstand fra dere, mellom dere og oss har det oppstått fiendskap og hat for alltid, inntil dere tror på Allah alene.» «Slutt dere ikke til de vantro uten at de vender seg til Allah.» 4:89. Sura 58 har først en advarsel til muslimene: «De vantro er på Satans parti. Ta dere i akt!» vers 19, og vers 22 har beskjed til de vantro: «Dere vil ikke finne noen som tror på Allah og dommens dag som har venneforhold med dem som motsetter seg Allah og Sendebudet hans.»
Det er også klare fordommer mot ikke-muslimer: «Søk ikke venner utenfor deres egen krets, for disse vil aldri la en sjanse gå fra seg for å anstifte ufred blant dere.» 3:118. «Dann ikke vennskap med jøder eller kristne, de er samlet som venner mot dere.» 5:51. «Overse dem (de vantro), de er urene, og helvete vil bli deres tilholdssted.» 9:95. Til sammen er det rundt 50 vers med slikt innhold, så dette må ha vært viktig for profeten.
Muslimene er egentlig fanget i sin egen ideologi. Hvis en muslim skal utvikle nært vennskap og solidaritet med ikke-muslimene i Norge, er han/hun nødt til å ta avstand fra koranversene over. Det betyr å vende ryggen til islam fordi Koranen påbyr muslimene å tro på den skriften som Allah har åpenbart for sendebudet sitt, dvs hele Koranen: 29:46, 2:285, 4:136 og 4:162.
For det annet: Koranen tillater ikke at muslimer skal gå bort fra troen; 3:82, 3:85. En rekke hadither bekrefter at Muhammad gav beskjed om at en muslim som går vekk fra islam, skulle drepes. Sahih Bukhari’s hadith-samling regnes som den mest troverdige, han skriver dette i nr 52:260, 83:37, 84:57-58 og 89:271. Sharialoven sier at en muslim som har nådd puberteten og er frisk, og frivillig går vekk fra islam, skal drepes; o8.1. Punkt o8.4 slår fast at det ikke er noen straff for en muslim som dreper en som har gått vekk fra islam.
Hva gjør IMDi for å styrke samholdet i Norge?
IMDi har ansvaret for integreringsarbeidet i Norge. Spørsmålet er om IMDi er klar over at Koranen uttrykker en negativ holdning overfor oss som ikke er muslimer og forbyr muslimer å bli venn med oss, og tillater andre muslimer å drepe en som går vekk fra islam. Det store spørsmålet er: Gjør IMDi noe for at muslimer skal bli verdimessig integrert i Norge? Hva blir gjort?
