I Sverige opplevde ukrainske kvinner og barn at afrikanere forsøkte å trenge seg inn i asylmottaket der de bodde. Også fra Sveits får vi høre at ukrainere føler seg utrygge.
Slik tar Europa imot flyktninger når disse for en gangs skyld kommer fra våre nærområder. Men allikevel klager de melaninrike over at flyktninger med mørk hudfarge ikke behandles like godt som hvite ukrainere, hovedsakelig kvinner og barn. Dette må skyldes vår strukturelle rasisme, hevdes det.
Sveriges velkomst av ukrainske flyktninger krenker innvandrere
De første som søkte tilflukt i Europa, kom fra Midtøsten og Afrika. Dette var hovedsakelig unge menn i stridsdyktig alder som etterlot sine kvinner og barn i krigen, og krever vår respekt for dette.
Utrygt i Sveits
Sveits har tatt imot 12.000 flyktninger fra Ukraina. SEM (den sveitsiske statens migrasjonsetat) er overbelastet. Men de ukrainske flyktningene føler seg ikke trygge.
Overfor den sveitsiske avisen Blick gir de først ankomne uttrykk for at leveforholdene er vanskelige på asylmottaket, og at byråkratiet forsterker vanskelighetene de opplever. Anna, en ukrainsk mor, fortviler:
Vi føler oss ikke trygge på dette stedet. Det er umulig å la eiendeler bli liggende på rommet vårt eller på fellesarealene. Vi har vært her en måned, men først i går fikk vi en tolk. Det er ingen skoleløsning for barna (…), som utsettes for rasistisk vold fra andre flyktninger, rett for øynene på sikkerhetsvakter som ignorerer det som skjer.
Anna og tre andre ukrainske kvinner er redde og skamfulle. De kom med den første bølgen av flyktninger fra krigssonen, og er takknemlige for hjelpen de har fått. De ønsker ikke å klage. Men de vil gjerne snakke om hvordan de opplever situasjonen.
Forholdene på sveitsiske asylmottak har vært i søkelyset tidligere, blant annet i denne artikkelen fra 2021.
Det handler om misbruk og mangel på helsehjelp. Asylanter har blitt en industri i Sveits, og denne industrien er i ferd med å svikte.
Dårlig betalte ansatte, manglende opplæring, vold, byråkratiske tabber og flere andre problemer preger mottaket av flyktninger og migranter. Denne gangen kommer mange av flyktningene direkte fra en krigssone, og det er derfor en alvorlig situasjon vi får beskrevet.
Et byråkratisk problem er at ukrainske flyktninger fikk spesiell status etter 12. mars. Men krigen startet allerede 24. februar. Alle flyktningene som ankom før 12. mars, omfattes derfor ikke av de spesielle rettighetene som er tildelt flyktninger fra Ukraina.
Anne Césard er talskvinne for SEM og sier til Blick:
Vi forsøker å hente oss inn når det gjelder dem som ankom før 12. mars, da den spesielle statusen ikke eksisterte. Vi må faktisk behandle disse sakene som normale asylsøknader. Vi beslaglegger ikke passene til dem som ankom etter 12. mars. Men det er helt klart avvik her.
Anna merker det på kroppen, etter å ha byttet oppholdssted flere ganger etter ankomsten til Sveits, med svært kort varsel på forhånd.
«Nous ne nous sentons pas en sécurité ici»
Sverige: Ukrainske flyktninger slo alarm, ble flyttet til en garasje
Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.