Ukrainske flyktninger som havner på skole i Oslo kan få det tøft. Men når flere Oslo-lærere sier de er bekymret for om de klarer å ivareta dem, samtidig som de skylder på pandemien, er det lærerne som svikter. At Oslo-skolene opplever en «eksplosiv økning i vold», er ikke pandemiens feil.

Vi er vant med at det ikke går en dag går uten at vi ser at våre konkurrenter i hovedstrømsmediene villeder, fortier og forvrenger nyheter på en slik måte at vi må reagere. Så også i dag (tirsdag), når NTB viderebringer en sak fra Klassekampen:

Oslo-lærere bekymret for om de klarer å ivareta ukrainske skoleelever (NTB kl 02:36)

Flere Oslo-lærere er bekymret for om de klarer å ivareta ukrainske skoleelever. Skolene sliter fortsatt med å følge opp sårbare barn etter pandemien.

Innvandrertette bydeler øst i Oslo ble spesielt hardt rammet av koronapandemien, og skolene sliter fortsatt med å følge opp sårbare barn, skriver Klassekampen.

Lektor Simon Malkenes peker på at pandemien avslørte beredskapshullene i skolen.

– De må fylles igjen for å håndtere den nye krisen som krigen i Ukraina har utløst, sier Malkenes, som også sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet.

Vel har Simon Malkenes et poeng i at lærerne nok er slitne etter to år med pandemi, men både han og journalistene i Klassekampen og NTB synes å ha store problemer med å forstå elementære logiske begrep.

Vold, vold og atter vold

NTBs sak (Klassekampens er bak betalingsmur) fortsetter slik:

Særlig gjelder dette lærere ved skoler i Oslo øst som allerede har store utfordringer fra før. Lærerne er redde for at disse forsterkes hvis de må ta imot et stort antall ukrainske barn.

Og hvilke utfordringer er det så skolene i sør, øst og nord har? La oss ta en titt på Dagsavisen for 5. november 2021:

– Skulle dere ha sett på maken! Vold i Oslo-skolen!? Det må da være noe nytt, eller ..?

De som ikke strøk i logikk, lesing eller tekstanalyse ved en eller annen norsk skole, og som har fulgt littegrann med, vet at dette problemet absolutt ikke er av ny dato, Gang på gang later nasjonale og lokale politikere (og medier) som om dette er et nytt fenomen. Nye tiltak loves i øst og vest (det vil si helst i øst, der problemene er størst), og alle legger ansiktet i alvorlige folder, og slik går no’ dagan.

For moro skyld tok jeg i dag et enkelt søk på Google etter hvor mange oppslag om Oslo-skolene Document har hatt. Søket tok 0,33 sekunder, og antallet er 247. Prøv selv (og les gjerne artiklene).

En av artiklene som kommer opp, er denne fra 2017: Statsråden kaller inn til hastemøte om vold på osloskole

Den gang gjaldt det Stovner videregående, men listen over skoler med voldsproblemer vokser fra år til år.

Etter denne rapporten som Dagsavisen-artikkelen forteller om, og samme dag, skrev jeg følgende artikkel.

Volden i Oslo-skolen: Arbeidstilsynet truer med dagbøter

Jeg synes synd på ukrainske barn som skal prøve å finne seg til rette på skolebenker sammen med såkalt sårbare elever i Oslo, eller for den saks skyld i «Voldsbyen Sandefjord«.

Saken er nemlig den at det er «de sårbare» som lager sår.

Kjøp Kents bok her!