Ordet regimeendring har en spesiell klang i Washington. Det begynte som en tro på at amerikanske våpen kunne brukes til noe godt etter at den kalde krigen var over, som å beskytte kurderne mot Saddam – men de endret karakter til å bli noe truende.

Det hang sammen med resultatene. Amerikanerne fjernet Taliban, Saddam og Muammar Gaddafi, og resultatet var kaos. Flukten fra Kabul var spikeren i kista.

Når Biden står i Warszawa og påkaller regimeendring i Moskva, har det ekko av denne politikken, og den lyder skjærende falskt. Du truer ikke lederen for et land som nettopp har invadert naboen uten at du er villig til å ta konsekvensene.

Bidens tre forsnakkelser var så grove at det nå er en annen regimeendring som vurderes – i Washington.

Demokratene og liberale medier forstår ikke at velgerne har hukommelse og intelligens. De har ikke glemt uthengningen av Trump fra dag én. Visejustisminister Rod Rosenstein foreslo å bære avlyttingsutstyr i møter med presidenten for å få dokumentert hvor ustabil han var. Meningen var å bruke det 25. grunnlovstillegget, som åpner for å avsette en president som er ute av stand til å styre landet.

Demokratene og mediene har lagt løkken rundt sin egen hals. Velgerne ser nå en president som ikke vet hva han sier eller hvor han er.

– Hva vil du gjøre hvis russerne bruker kjemiske våpen? ble Biden spurt sist torsdag. – Jeg vil svare med samme mynt, svarte han.

Alarmen gikk, og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan måtte dementere: USA har under ingen omstendighet tenkt å bruke kjemiske våpen.

Biden talte til soldater fra 82nd Airborne og sa de snart kom til å se ukrainernes heroiske kamp med egne øyne og at noen av dem allerede hadde gjort det.

Korreksjon: Biden mente ukrainere i Polen som amerikanerne lærer opp.

Tredje forsnakkelse var trusselen om å fjerne Putin.

Europeerne liker den folkelige presidenten, Uncle Joe. De vet hva de får. Han er en bystander-in-chief. En tilskuer-president, skriver James Jay Carafano.

Biden er en innsatt president, slik vi ser med stadig flere politikere. De har vært til audition og blitt funnet verdig en rolle. Biden sliter når han ikke har et manus å forholde seg til.

Men problemet er mye større enn at han roter. Hans sikkerhetsteam er under pari.

It does not help that a national security team that has proven itself subpar backs Biden. Vice President Harris’s European visit, for instance, looked like the stuff of a «Saturday Night Live» sketch. The White House would be hard-pressed to cite one positive outcome.

Men heller ikke dette er det verste. Det verste er at Biden ikke har noen nasjonal sikkerhetsstrategi. USA driver for vær og vind. Europeerne liker at han både er for dialog, flerkultur, flytende kjønn og refser Putin.

Men under det hele er et gapende tomrom for den som vil se.

Biden-regimet er på nippet til å inngå en ny atomavtale med Iran som vil være enda verre enn den Obama inngikk, men aldri forela Senatet.

Den nye avtalen gir Iran nærmest alt de ber om. Revolusjonsgarden vil ikke lenger ha terroriststempelet Trump ga dem. De har anriket uran til 60 prosent og kan ha en atombombe innen kort tid. Se på de interkontinentale rakettene Kim Yong Un har utviklet, og du har en helt ny maktbalanse i regionen foran deg. Det er en trussel Israel ikke kan leve med.

Mullahene leker ikke. De har gjentatt igjen og igjen at de vil utslette Israel.

Som Carafano skriver: Biden har en kjønnsstrategi, men ingen sikkerhetsstrategi.

More than a year after taking office, Biden boasts a national gender strategy, but still no national security strategy.

Med mullahene med fingeren på knappen snakker vi om kort vei til ragnarok.

Det er på tide å ta i bruk det 25. grunnlovstillegget, hvis det noen gang skal ha noen mening.

Fox News’ Peter Doocey spurte Biden om de tre forsnakkelsene i Europa, og Biden svarte: – Hvilke forsnakkelser? Da Doocey gjentok dem, svarte han: – Jeg sa aldri noe slikt.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!