Will Smith visste at han skulle få en hedersbevisning under Oscar-utdelingen. Likevel går han opp og drar til programleder Chris Rock for en helt uskyldig spøk om at kona er som tatt ut av GI Jane. Det var helt harmløst.

Men Smith går utstudert opp og slår til Rock i ansiktet. Det krever stor selvbeherskelse av Rock å bevare fatningen og fortsette programmet. Men Smith nøyer seg ikke med det. Han sitter ned blant publikum og skriker til Rock at han aldri skal ta konas navn i sin munn ever again. Dette er det mest bøllete. Will Smith kan ikke skylde på temperament når han sitter nede og skriker. Han er en bølle.

Dette sjokkerer Hollywood. En svart bortskjemt skuespiller går løs på en annen. Chris Rock bevarer verdigheten. Smith mister sin.

Noen spør: Hva om det hadde vært en hvit programleder? At det skulle vært en hvit som slo en svart er utenkelig i dagens klima. Det ville aldri skjedd. Hvite pleier ellers å være flinkere til å bevare fatningen. Dette er det ikke lov å si i dagens Amerika. Men noe av forlegenheten over Will Smiths oppførsel er at han bekrefter en forestilling om svarte menn som mister selvbeherskelsen.

Will Smith har alt. Penger. Berømmelse. Barn. En vakker kone. Likevel må han vise hva han mener med et slag.

Han tapte.