Ukraina har med stor suksess tatt i bruk droner i kampen mot de russiske invasjonsstyrkene. Spørsmålet er om stridsvognene er i ferd med å møte sitt Agincourt.

Vi har tidligere beskrevet hvordan den russiske hæren er bygd opp rundt såkalte Batallion tactical groups (BTF), som kan oversettes til bataljonsstridsgruppe.

Ukrainske styrker i små enheter, bevæpnet med effektive antitank-våpen som f.eks. Javelin, har vist seg som en formidabel motstand for de russiske mekaniserte troppene, som ikke hadde tilstrekkelig infanteri til å sørge for beskyttelse på flankene.

I tillegg ble de angrepet av effektive droner, langt bak en tenkt frontlinje.

Russernes feilslåtte strategiske valg skaper problemer i Ukraina

Seth Frantzman har skrevet boken Drone Wars: Pioneers, Killing Machine, Artificial Intelligence and the Battle for the Future (Bombardier 2021). I en artikkel i The Spectator stiller han spørsmålet: Har dronenes tidsalder kommet?

USA brukte sine droner effektivt i Afghanistan, mot geriljakrigere som ikke hadde noe forsvar mot slike våpen. Men ukrainerne bruker dronene annerledes.

De bruker ikke droner i jakt på mennesker, men som våpen mot stridsvogner, pansrede kjøretøy, artillerienheter og forsyningslinjer. Dette har vist seg svært ødeleggende for russisk strategi.

This seems like a strategy designed particularly for Russia. Moscow’s military theory has always been to establish just enough territory to set up its ferocious artillery units, using heavy armour primarily to defend ranged firepower before storming in once enemy positions have been flattened. Drones have fundamentally shaken that Russian strategy.

Droner ble også brukt i Donbass/Luhansk-regionen i 2014, men da dreide det seg hovedsakelig om små droner uten våpen som ble brukt i overvåkning av slagmarken og ildledelse for artilleri. Og den gangen var det stort sett russerne som brukte droner.

Men nå skal Ukraina disponere over 100 droner, deriblant svært effektive tyrkiske droner av typen Bayraktar TB2, som kan operere effektivt langt bak fiendens frontlinjer. Med en operasjonshøyde på 6000 meter er dronene ute av rekkevidde for russisk BTGs luftvern.

Disse dronene kan styres fra en posisjon 150 kilometer unna, og kan bære med seg fire laserstyrte missiler. De er også operative i nattemørket.

Også i krigen mellom Aserbajsjan og Armenia ble droner brukt effektivt, noe som gikk hardt ut over Armenias stridsvognenheter.

A combination of Israeli and Ankara-supplied drones gave the country a kind of instant air force that was much more cost-effective than trying to acquire expensive modern aircraft.

Baku crushed Armenia’s army using drones, leading some to wonder whether the era of the tank was now over.

Besatt av 2. verdenskrig

Men russerne virker for opptatt av å kopiere de nasjonale heltene i Den røde armé fra 2. verdenskrig. At også general Zhukov etter press fra Stalin inntok Berlin uten infanteristøtte, og derfor led store tap, ser ikke ut til å prege russernes militærhistoriske erfaring.

Putin er besatt av 2. verdenskrig, skriver historikeren Antony Beevor i The Atlantic. Beevor har spesialisert seg på 2. verdenskrig, og har blant annet gitt ut bestselgeren Berlin: The Downfall 1945, om Sovjetunionens invasjon av Tyskland.

Otto von Bismarck once said that only a fool learns from his own mistakes. “I learn from other people’s,” the 19th-century German chancellor said.

Astonishingly, the Russian army is repeating the past mistakes of its Soviet predecessor. In April 1945, Marshal Georgy Zhukov, under intense pressure from Stalin, sent his tank armies into Berlin without infantry support.

I stedet for å lære av andres feil, har Putin valgt å gjenta de samme feilene, nesten 80 år senere.

Vladimir Putin’s forces not only made the same error; they even copied the way their forebears had attached odd bits of iron—including bed frames—to their tanks’ turrets in the hopes that the added metal would detonate anti-tank weapons prematurely.

Vår tids Agincourt?

Det som skjer på slagmarken i Ukraina, kan være kulminasjonen av en utvikling som har pågått en stund, og som nå slår ut i full blomst.

Kanskje markerer Ukraina endestasjonen for massive operasjoner med stridsvogner, på samme måte som britiske bueskyttere markerte slutten på middelalderens riddere i sine rustninger?

Slike endringer skjer ikke over natten. Nostalgiens kraft er for stor.

Tanks were a great symbol of strength during the Second World War. That Putin can still see them that way defies belief.

Yet Putin seems to have learned as little as he has forgotten.

Det Putin har til felles med den sovjetiske ledelsen for 80 år siden, er en nådeløshet overfor sivilbefolkning og egne soldater som ikke synes å ha noen begrensninger.

I 1945 raserte Zhukov Berlin. Putins styrker raserte Grozny og Aleppo. Nå er det ukrainske byer som jevnes med jorda. Og russiske soldater behandles som «expendables», akkurat som under 2. verdenskrig.

His treatment of his own people is as pitiless as his treatment of his enemies. The army even brought a mobile crematorium to Ukraine to dispose of Russian casualties in order to reduce the body-bag count going home.

Ifølge Shakespeare sa Henry V til sine soldater før slaget ved Agincourt den 25. oktober 1415:

From this day to the ending of the world,
But we in it shall be rememberèd—
We few, we happy few, we band of brothers;

Dronene har blitt den symbolske slyngen som Ukraina (David) på en effektiv måte bruker til å nedkjempe Goliat (Russland).

Dette setter det norske Forsvarets satsing på ekstremt dyre jagerfly og fregatter i et nytt lys. Særlig siden denne høyteknologiske militære profilen er kombinert med en massiv nedbygging av infanteristyrker og heimevern.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!