En russisk rakett av typen Iskander-K avfyres under en militærøvelse i Russland. Iskander-raketter kan utstyres både med konvensjonelle og kjernefysiske våpen. Foto: Russlands forsvarsdepartement via AP / NTB.

De store vanskelighetene som Russland har støtt på under invasjonen av Ukraina, reiser spørsmålet om hvorvidt Putin vil kunne bruke atomvåpen dersom han får følelsen av å bli sittende med ryggen mot veggen.

En som tar den risikoen høyst alvorlig, er Ulrich Kühn, en spesialist på sikkerhetspolitikk ved universitetet i Hamburg.

Til New York Times sier Kühn at Putin i første omgang kunne sprenge en atombombe i et ubebodd område, for eksempel i Nordsjøen, for å signalisere at han er rede til å ta alle midler i bruk.

Sannsynligheten er liten, men økende, og kan ikke ignoreres, mener han.

“It feels horrible to talk about these things,” Dr. Kühn said in an interview. “But we have to consider that this is becoming a possibility.”

En amerikansk general tenker i lignende baner:

Washington expects more atomic moves from Mr. Putin in the days ahead. Moscow is likely to “increasingly rely on its nuclear deterrent to signal the West and project strength” as the war and its consequences weaken Russia, Lt. Gen. Scott D. Berrier, director of the Defense Intelligence Agency, told the House Armed Services Committee on Thursday.

Etter Ukraina-krigens begynnelse kunngjorde Putin at Russland økte atomvåpenberedskapen, noe som mest av alt hadde en psykologisk virkning. I den grad det handler om tomme trusler, tilsier militær logikk likevel at Putin må la Vesten være i tvil.

Men kan den russiske presidenten virkelig overveie å sprenge en atombombe i en krig der selve Russland ikke er direkte truet militært?

Terskelen for å bryte dette tabuet kan være lavere dersom Putin avstår fra å bruke en hydrogenbombe, for i stedet å ty til et såkalt taktisk atomvåpen. Slike atombomber har mindre sprengkraft enn Hiroshima- og Nagasaki-bombene, som utslettet to byer og i det korte løp drepte mer enn 100.000 mennesker.

Atomvåpnene har helt siden andre verdenskrig fremfor alt hatt en avskrekkende virkning. Etter den kalde krigens slutt har dessuten tanken på en mulig kjernefysisk apokalypse i det store og hele forsvunnet fra den allmenne bevissheten.

Kan det i Putins logikk tale i favør av å sprenge en taktisk atombombe for å gjenoppfriske den avskrekkende virkningen?

“Putin is using nuclear deterrence to have his way in Ukraine,” said Nina Tannenwald, a political scientist at Brown University who recently profiled the less powerful armaments. “His nuclear weapons keep the West from intervening.”

A global race for the smaller arms is intensifying. Though such weapons are less destructive by Cold War standards, modern estimates show that the equivalent of half a Hiroshima bomb, if detonated in Midtown Manhattan, would kill or injure half a million people.

Spekulasjonene reiser uunngåelig også spørsmålet om hva Vesten skal gjøre hvis Russland sprenger en atombombe, om så «bare» for demonstrasjonsformål.

Russland er uansett ikke fremmed for å bruke atomvåpen først:

Russia’s atomic war doctrine came to be known as “escalate to de-escalate” — meaning routed troops would fire a nuclear weapon to stun an aggressor into retreat or submission. Moscow repeatedly practiced the tactic in field exercises. In 1999, for instance, a large drill simulated a NATO attack on Kaliningrad, the Russian enclave on the Baltic Sea. The exercise had Russian forces in disarray until Moscow fired nuclear arms at Poland and the United States.

Siden er Russland blir mer åpen for å bruke atomvåpen offensivt, hevder Ulrich Kühn.

Russlands stridsevne er i løpet av Ukraina-krigen ifølge Pentagon blitt redusert til 90 prosent av den opprinnelige, skriver New York Times. En atombombe ville raskt sette en slik reduksjon i skyggen.

Trump-administrasjonen plasserte taktiske atomvåpen på flere amerikanske ubåter i 2019 for å vise Russland at det kunne komme et proporsjonalt svar på russisk førstebruk, noe Trump mente ville senke en slik risiko.

“It’s all about psychology — deadly psychology,” said Franklin C. Miller, a nuclear expert who backed the new warhead and, before leaving public office in 2005, held Pentagon and White House posts for three decades. “If your opponent thinks he has a battlefield edge, you try to convince him that he’s wrong.”

USA har ingen åpent erklært politikk for hvordan landet vil respondere på en kjernefysisk situasjon.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!