Søndag 3. april avholder Ungarn sitt parlamentsvalg. Det meste tyder på at Viktor Orbáns parti Fidesz vil gå seirende ut av valget, og dermed gi Orbán fire nye år ved makten. Men ingenting er avgjort.
Valgkampen startet på tradisjonelt vis, med fokus på «tradisjonelle verdier», samt kampen for å beskytte barn mot «LGBT-propaganda».
Men så kom krigen, og valgkampen endret karakter.
But the war, the ensuing refugee exodus and the reshaping of Europe’s geopolitical calculations have dramatically altered the political context ahead of Hungary’s 3 April vote.
Ungarn har under Orbáns 12 år ved makten beveget seg mot et tettere samarbeid mer Russland og Putin. Blant annet samarbeider de to landene i energispørsmålet. Blant annet samarbeider de to landene om byggingen av to nye kjernekraftverk i Ungarn.
Kun tre uker før russiske styrker invaderte Ukraina ble Orbán varmt mottatt i Kreml. Etter invasjonen har Orbán fordømt invasjonen og støttet økonomiske sanksjoner mot Russland. Onde tunger sier at Orbán neppe hadde noe valg.
Men Ungarn har ikke sendt våpen til Ukraina, og har inntatt en mer nøytral rolle enn de fleste europeiske land.
The Guardian peker på Orbáns tradisjonelle skepsis til flyktninger, og antyder at han nå føler seg presset til å ta imot flyktninger fra Ukraina. 200 000 ukrainske flyktninger har allerede ankommet Ungarn.
Venstreliberale The Guardian glemmer dog et vesentlig element: Orbán har aldri sagt at han er negativ til å ta imot flyktninger per se. Det er flyktninger fra fremmede kulturer utenfor Europa, da særlig fra muslimske land, som Orbán har vært negativ til. Flyktninger fra Ukraina er noe helt annet.
Orbán’s hovedmotstander i valget er en bred koalisjon (Egységben Magyarországért – Sammen for Ungarn) bestående av alt fra sosialister og sosialdemokrater til ytre høyre-partiet Jobbik. Koalisjonen ledes av sentrum-konservative Péter Márki-Zay.
Opposisjonen forsøker å spille på de nære båndene mellom Orbán og Putin, som de forsøker å fremstille som en trussel mot nasjonal sikkerhet, og et symbol på at kampen står mellom gode og onde krefter.
“Orbán and Putin or the west and Europe – these are the stakes. A choice between the dark or the good side of history,” skrev Márki-Zay på Facebook 5. mars.
Men Fidesz har beholdt ledelsen på meningsmålingene. I midten av mars fant tenketanken Nézőpont, som riktignok er tett knyttet til Fidesz, ut at Fidesz hadde en oppslutning på 49 prosent mot opposisjonens 41 prosent.
Men en måling publisert 21. mars viser at forspranget er skrumpet til 3 prosentpoeng.
Fidesz dominerer fullstendig gatebildet i Budapest med sine valgplakater, og har langt større midler til sin kampanje enn opposisjonen. Dessuten har Orbán kontroll over de fleste større medier.
Orbán forsøker å vinne valget ved å fremstille seg selv som garantist for fred og sikkerhet, og det ser ut til å lykkes.
Only Fidesz, he claims, can keep Hungarians safe and clear of the conflict next door. Not only is a vote for his party a vote for peace – the government won’t send lethal weapons to Ukraine – but, Fidesz claims, the opposition is on the side of war.
I en tale til sine tilhengere på Ungarns nasjonaldag 15. mars understreket Orbán sin nøytrale posisjon.
“The opposition has lost its mind. hey would walk into a cruel, protracted, and bloody war and they want to send Hungarian troops and guns to the frontline. We can’t let this happen. Not a single Hungarian can get caught between the Ukrainian anvil and the Russian hammer.”
Blant mange unge velgere møtes Orbán’s manglende vilje til å velge side i konflikten med forakt. Samtidig anklages myndighetene for å overlate arbeidet med å hjelpe flyktningene fra Ukraina til sivilsamfunnet.
Dániel, a 26-year-old systems engineer working in the capital, said it brought “shame to this country that Orbán is trying to dance between Russia and Ukraine. The government has done absolutely nothing for the Ukrainians. The help that refugees get here is done by civilians almost entirely.”
Men Fidesz tjener i en krisesituasjon på at de har sittet ved makten i 12 år, og derfor av mange oppfattes som et trygt valg i en uoversiktlig situasjon og en usikker fremtid.
Så selv om Márki-Zay og hans allierte forsøker seg med slagord som «Ungarn skal ikke bli en russisk koloni», og «Putin eller Europa?» så beholder Fidesz en knapp ledelse halvannen uke før valget.
Opposisjonens brede sammenslutning er også en svakhet, som gjør det vanskelig å bli enige om konkrete og tydelige politiske kampsaker.
Men ingwnting er avgjort. Ungarns, Forint, har gått på en smell, og inflasjonen er høyere enn på 15 år. Og for mange ungarere er økonomien viktigere enn utenrikspolitikken.
Orbáns administrasjon beskyldes dessuten for nepotisme og korrupsjon.
“Everything is just getting worse and worse since Orbán is in power. They are stealing more and more from taxpayers’ money. I am going to be devastated if they win again,” sier Gyula, en 67 år gammel pensjonist.
Myndighetene forsøker å blidgjøre befolkningen ved å sette makspris på varer som mel, solsikke olje, kjøtt og drivstoff. Men krigen kan også i Ungarn føre til høyere priser på strøm og bensin, noe som vil skade oppslutningen for Orbán og Fidesz.
Uansett hvem som vinner valget vil Ungarn stå overfor store utfordringer og en usikker fremtid. Og selv om Orbán lider av en viss styringstretthet etter 12 år ved makten, så sliter også Márki-Zay med å fremstå som en nasjonal leder.
Anna er en 56 år gammel lærer fra Miskolc nordøst i Ungarn, og sier som mange ungarere at hun ikke aner hvem hun skal stemme på.
“I agree with some of Orbán’s policies, and I voted for him before, but the things he is saying now are the complete opposite of his early promises. But Márki-Zay is also not someone I would like to lead this country. I think we don’t have good options here.”
Orbán casts himself as safe choice as ‘cruel, bloody war’ looms over Hungary’s election