Gatebilde fra Fredrikstad. Foto: Bente Haarstad.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har tirsdag offentliggjort innvandrings- og flyttetall for i fjor, og den mest sentrale observasjonen er at innvandringen tok seg kraftig opp i 2021 sammenlignet med 2020.

Den totale nettoinnvandringen til Norge var i 2021 på 19.573 personer – litt høyere enn i 2018 (17.934), men klart under det høye nivået i tidsrommet 2007–2016 (mellom ca. 25.000 og ca. 47.000 pr. år).

SSB betoner med NTB på slep ikke uventet at polakkene var den største gruppen i 2021 og at innvandringen øker også fra andre europeiske land, og unnlater å nevne at syrerne var nest størst og at den ikke-vestlige innvandringen var større enn den østeuropeiske.

Dersom man grupperer innvandrerne etter opphavsregion, ser det historiske bildet av nettoinnvandringen siden 2003 slik ut:

Kilde: Tabell 05476 i SSBs statistikkbank. Grafikk: Document.

Den ikke-vestlige nettoinnvandringen i fjor var på 9396 personer, mens tilveksten var på 5821 personer fra Øst-Europa, 4242 fra Vest-Europa utenom Norden, 614 fra Norden utenom Norge og 445 fra Nord-Amerika og Oseania. Netto utvandring fra Norge av personer med norsk statsborgerskap var 945.

Nettoinnvandringen til Norge bidro også i fjor til vekst i innvandrer­befolkningen, som også avhenger av den organiske økningen, og har i samme tidsrom som over utviklet seg på denne måten:

Kilde: Tabell 05183 i SSBs statistikkbank. Grafikk: Document.

Innvandrerbefolkningen i Norge, tredje og senere generasjoner ikke medregnet, økte fra 997.943 til 1.025.175 personer i fjor – hvilket betyr at Jon Michelets drøm fra RVs valgkampåpning i 1987 ble virkelighet en eller annen gang i løpet av 2021.

Ved inngangen til 2022 var det 516.950 ikke-vestlige i 1. og 2. generasjon i Norge. De tilsvarende tallene for østeuropeere var 324.768, vesteuropeere 91.599, nordiske 76.215 – og 15.643 fra Nord-Amerika og Oseania.

Masseinnvandringens vei fra feberfantasi til skjebne

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!