Nedstenginger under koronapandemien førte til en økning i kvinnelige kjønnslemlestelser i flere afrikanske land, deriblant Somaliland, ifølge FN og eksperter.
Safia Ibrahim forteller at hun omskjærer jenter for å gjøre dem «rene» før ekteskapet. Hun vet at det ikke fins noen medisinsk grunn for å fjerne de ytre kjønnsorganene – og at de fjernes kan forårsake overdreven blødning, problemer med fødsel, infeksjoner og død.
Men dette har blitt levebrødet hennes i Somaliland på Afrikas Horn, hvor praksisen fortsatt er lovlig.
– Be for meg, jeg har gjort deg til en kvinne nå, pleier hun å si til de hun har omskåret.
Det var koronapandemien som ga henne et oppspark til å starte. Under nedstengingen av samfunnet gikk Ibrahim, som har ti barn å forsørge, fra dør til dør med en barberhøvel i hånden og spurte: Har dine døtre blitt omskåret?
Hun lærte hvordan man gjør det i en alder av 15 og har utført omskjæringer hundrevis av ganger. Hun sier også at hun vil videreføre kunnskapen til døtrene sine.
Hun vil fortsette til myndighetene ber henne slutte. Det stadig flere kvinner i landet spør seg om nå, er når det vil skje.
Under pandemien ble unge jenter ekstra utsatt, ettersom de ble holdt hjemme fra skolen under nedstengingen, ifølge eksperter. Det gjorde jentene sårbare for såkalte «kuttere», som Ibrahim. Pandemien har også begrenset tilgangen til beskyttelse og helsetjenester, ifølge FN.
I tillegg har økt fattigdom ført til at flere foreldre giftet bort døtrene sine, ifølge eksperter. I flere kulturer er det forventet at kvinnen er omskåret før et ekteskap.
Tidlig i pandemien advarte FN om at to millioner jenter står i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse de neste ti årene dersom tiltakene for forebygging ikke kunne gjennomføres.
I Somaliland fant man nettopp at kjønnslemlestelse mot kvinner ble hyppigere utført under nedstengingen. Ifølge aktivister har dette også skjedd i Kenya, Tanzania, Sudan og Somalia.
Ofte blir kjønnslemlestelse utført i hjemmene til folk.
Ibrahim demonstrerer på sin egen gårdsplass hvordan det gjøres. Hun bruker håndbaken til en kvinnelig oversetters hånd som skal forestille en jentes kjønnsområde. Ibrahim holder en sprøyte rett over huden og later som hun injiserer bedøvelse – et relativt nytt tillegg i rutinen hennes.
Med et barberblad sveiper hun mot der jentas klitoris ville vært. Ytterligere kutt her og der, og kjønnsleppene er borte. Til slutt, med nål og tråd, later hun som hun syr igjen jentas åpning. Små hull for urin og menstruasjonsblod blir værende.
Somaliland, med over 3 millioner innbyggere, hadde allerede den høyeste andelen utførte kjønnslemlestelser i verden før pandemien, ifølge FNs barneorganisasjon. Der gjennomgår 98 prosent av jentene i alderen 5 til 11 år dette. De fleste gjennomgår den mest alvorlige typen, som er å bli sydd igjen før ekteskap.
I samme land kom koronapandemien samtidig som politikken mot kjønnslemlestelser skjøt fart, en politikk som ble støttet av regjeringen. Folk kalte det for et avgjørende skritt mot en lov som vil forby praksisen.
Somalilands president Muse Bihi Abdi har sagt at ønsker et forbud. Men religiøse myndigheter har skapt hindringer.
Det var en anspent stemning 6. februar da ledere i både regjeringen og sivilsamfunnet samlet seg for å markere den internasjonale dagen for nulltoleranse for kjønnslemlestelse.
Tidligere førstedame Edna Adan Ismail, som også var den første personen i Somaliland som uttalte seg offentlig mot kvinnelig kjønnslemlestelse, talte for å forby praksisen fullstendig.
Regjeringens minister for religiøse anliggender, Abdirizak Hussein Ali Albani, ville ikke gå så langt. Han erkjenner at den mest alvorlige typen kjønnslemlestelse kan skade en jentes kjønnsorganer, men sa at den minst alvorlige typen, hakk i klitoris, bør forbli valgfritt.
I økende grad motarbeider kvinner og noen menn i Somalilands yngre, mer utdannede generasjon slik religiøs og kulturell tro.
Noen er helsearbeidere som har sett komplikasjonene som følger av kvinnelig kjønnslemlestelse: jenter som blør i hjel og kvinner som sliter med å føde barn.
Sykepleier Hana Ismail (23) har skrevet et dikt om praksisen, som hun selv har gjennomgått. Diktet heter «Jeg har et merke som aldri kan viskes ut». Hun las det opp under markeringen 6. februar, og fortalte at da hun selv skulle føde, måtte det brukes kniv mot underlivet hennes på grunn av kjønnslemlestingen.
Somalilands selvstendighet er ikke anerkjent av noen andre stater, og det har komplisert landets respons på pandemien. Men nå som koronavaksinene har begynt å ankomme, håper sosialministeren at en lov mot kjønnslemlestelse vil komme i nær fremtid.
Men Ismail står ikke lenger alene i kampen. Andre kvinner stiller nå også spørsmål ved rollene samfunnet forventer at de skal spille.
Ved det eneste idrettssenteret som kun er for kvinner i Somaliland, taler grunnlegger Amoun Aden Ismail åpent imot kvinnelig kjønnslemlestelse. Først lo medlemmene der av henne.
– Men jeg fortalte dem at det bare er en del av livet. Du må elske kroppen din, beskytte den, sier grunnleggeren.
Medlem Muhubo Ibrahim er også imot.
– Jeg husker den gangen moren min gjorde det mot meg. Jeg sa «Jeg kommer aldri til å tilgi deg, noensinne».
Les også:
Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!
