Samtidig med at EU innfører karbontoll, vil unionen lage en større klimaklubb av land som setter en pris på CO2-utslipp. Målet er å tvinge klimaverstinger som Kina og USA inn i folden. Espen Barth Eide vil at Norge skal bli med i klubben.
Under et møte for EUs finansministre nylig ble det slått fast at EU ønsker et bredere internasjonalt samarbeid om å håndtere klimautslipp. For å sukre opplegget for karbontoll, som finansministrene er enige om å innføre, børster man støv av den tyske forbundskansler Olaf Scholz’ idé om en «klimaklubb» som omfatter flere enn EUs medlemsland.
Klimatoll eller CBAM (Carbon border adjustment mechanism) er foreslått innført fra 2026. Men det gjenstår flere problemer som må løses, som at en slik toll vil ramme EUs eksportindustri. I tillegg skal Europaparlamentet ha et ord med i laget.
CBAM omfatter import av sement, kunstgjødsel, jern og stål, aluminium og strøm, og de nye klimaavgiftene ledsages av en nedtrapping av frikvotene til industrien. Norge vil være omfattet av CBAM gjennom sitt medlemskap i EØS.
Bakgrunnen for at EU vil innføre en karbontoll på import, er å forhindre at virksomheter som slipper ut mye CO2 simpelthen flytter ut av unionen for å slippe unna EUs klimaavgifter.
Men enkelte økonomiske eksperter har påpekt store mangler i EUs logiske tenkning rundt Det grønne skiftet. EU forsøker å løse noe de anser som et globalt problem ved å sende regningen til europeiske skattebetalere, mens land som Kina, Russland og India ikke viser noen interesse for å følge opp selvskadingen.
Blant disse kritiske stemmene finner vi den tyske økonomen Hans-Werner Sinn, tidligere professor i økonomi ved universitetet i München, som også ledet det prestisjetunge Ifo-instituttet for økonomisk forskning.
Den tyske toppøkonomen konstaterer at EU til forskjell fra omtrent alle andre nå har bundet seg til raske og voldsomme kutt i CO2-utslippene, som altså skal reduseres med 55 prosent innen 2030, det vil si om ni år – og deretter til null ved midten av århundret.
Resultatet vil bli en kraftig reduksjon i europeernes levestandard, mener Sinn.
«Om disse svimlende dristige tiltakene vil virke, er et åpent spørsmål. Men det som er sikkert, er at de ved å tvinge europeisk industri i kne og frarøve den konkurranseevnen, vil få en kraftig negativ virkning på regionens levestandard.»
Klimatollen er bare et forsøk fra EUs klimasjef Frans Timmermans på å innføre et sentraldirigert, proteksjonistisk økonomisk system, mener Sinn. Og hva hvis industrien flytter ut allikevel, og bare selger varene sine på andre markeder enn det europeiske?
Dette er altså en oppskrift på ytterligere avindustrialisering av Europa.
Barth Eide er positiv
Detaljene rundt klimaklubben er ikke klare. Men det handler om å samle land som kobler handel opp mot effektive klimatiltak. Høye CO2-priser er en selvfølge, og klimamålene settes i fokus. Tyskland skal sette saken på dagsordenen som leder av G7.
De treffer felles tiltak for å nå målene, og sanksjonerer mot land som velger ikke å være med i klubben. Sanksjonene vil være at de møtes av en klimatoll.
Vår klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), som tidligere har vært direktør i World Economic Forum (WEF), har vært på besøk i Brussel, hvor han blant annet deltok på et seminar om grønn skipsfart. Han sier til nettstedet Energi og klima at det vil være naturlig at Norge er med i en slik klubb.
– Ser du for deg at Norge fra dag én er medlem av en slik klimaklubb?
– Svaret er ja. Det er vanskelig å se for seg at det blir en klubb ledet av EU og der andre likesinnede er med, uten at Norge er det. Vi er tett innlemmet i europeisk økonomi, og det vil ikke være naturlig at vi ikke er med i en slik klubb, sier klimaminister Espen Barth Eide, og legger til:
– Det avgjørende er at klubben er åpen og at alle som oppfyller kriteriene, kan bli med.
For å oppnå klimamålene, må man begrense den absolutte frihandelen, mener Barth Eide. Dette inkluderer blant annet krav om kutt i klimautslipp, og krav om at man oppfyller menneskerettighetene.
Ordningen med CBAM har møtt sterk kritikk, og det er usikkert om Verdens handelsorganisasjon (WTO) vil godkjenne planene. Men med Biden i Det hvite hus er Barth Eide optimist.
For å lokke med seg Kina foreslår klimaministeren at klimaklubben skal ha en «åpen dørs politikk». Barth Eide må innrømme at Kinas brudd på menneskerettighetene kan skape problemer.
– Eller så må de skjerpe seg. Det er ikke mulig å stenge Kina ute fra verdensøkonomien, ikke ønsker man det heller. Poenget er at en slik klubb må gi medlemmene så mange fordeler at den tiltrekker seg land. Kinas valg blir om de vil lage en egen klubb eller bli med her hvor kanskje bare noen av verstinglandene står utenfor, sier han.
Hvilke fordeler Kina vil få av å legge seg inn under europeisk klimagalskap, blir ikke forklart nærmere. Vår klimastatsråd sier jo selv at det ikke er mulig eller ønskelig å stenge Kina ute fra verdensøkonomien. Barth Eide setter sin lit til det han beskriver som «mange kloke hoder i Beijing».
– Dette er ikke enkle spørsmål for dem heller, sier han.
Kampen mot klimaendringer og Det grønne skiftet er i ferd med å skape en egen klasse av vestlige oligarker som lever av tilkaringsvirksomhet i stedet for verdiproduksjon. Disse, som er litt likere enn alle oss vanlige skattebetalere, reiser verden rundt i jetfly for å pønske ut stadig nye metoder for å konfiskere verdiene til «vanlige folk».
Hvis man protesterer mot klimagalskapen, de skyhøye prisene, masseinnvandringen eller den hodeløse bistandspolitikken, truer ordensmakten med paragraf 185 i bakgrunnen. Og PST følger nøye med, slik at vi ikke blir for «antistatlige».
Da er det en mager trøst at vi uten å bli spurt blir kollektivt innmeldt i en klimaklubb.
Barth Eide: – Naturlig at Norge blir med i EUs klimaklubb
Les også:
Fattigdom truer Europa, levekostnader og gjeld skyter i været