Energikrisen i Europa har skapt fornyet interesse for å importere kull fra flere land og gjenoppta kullproduksjon i vår egen verdensdel.
Ønsket om å diversifisere energileveransene har økt kraftig etter at Ukraina ble invadert av Russland, som fremdeles eksporterer både kull, olje og gass til Europa.
En analyse av shippingdata som Bloomberg har innhentet, viser at den europeiske kullimporten fra Sør-Afrika er økende.
Nesten alt kullet som gikk ut fra Richards Bay Coal Terminal på Sør-Afrikas østkyst i fjor, havnet i Asia, men siden slutten av februar har flere lasteskip med kull krysset Kapp det gode håp nær sørspissen av det afrikanske kontinentet.
Bakgrunnen for den økte trafikken er endret atferd fra europeiske kraftprodusenter, kommenterer en analytiker:
European utilities have “ramped up volumes in the last few weeks” of South African coal, said Bevan Jones, chief executive officer of consultants African Source Markets.
Europeerne importerer også betydelige mengder kull fra det amerikanske kontinentet:
There are also notable flows of coal from the U.S. and Colombia to Europe, he said.
Samtidig presser den britiske statsråd Jacob Rees-Mogg og en gruppe konservative parlamentarikere i Underhuset på for at driften av kullgruven ved Aberpergwm i Sør-Wales skal gjenopptas, melder The Guardian.
Rees Mogg’s rallying call to continue to dig for anthracite – hard coal – at the Aberpergwm colliery was granted when the Coal Authority, which sits within the UK government, agreed to extend the licence to its owners EnergyBuild Mining Ltd to allow it to extract up to 40m tonnes of coal over the next 18 years. Most of it will be used at Port Talbot steelworks, which has been identified by the Welsh government as an area it must address to cut carbon emissions.
Walisiske klimamyndigheter ønsker ikke at kullgruven skal settes i drift igjen, men har ikke maktmidler til å stanse planene.
Samtidig er planer om å nedlegge kullgruver både i Tyskland og Storbritannia lagt på is, melder E&E News.
Mange land i Europa har tatt sikte på å redusere CO2-utslippene med 50 prosent innen 2030, men disse ambisjonene ser ut til å komme i annen rekke så lenge det er knapphet på energi.
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!