Belgias statsminister Alexander De Croo. Foto: John Thys, Pool Photo via AP
Den storstilte nedbyggingen av effektive energikilder i Europa kan være over. Belgia vil fortsette å bruke kjernekraft ti år lenger enn planlagt.
Ifølge NTB-AFP-DPA opplyses dette av statsminister Alexander De Croo. Årsaken er, logisk nok, bekymring for energiforsyningen.
Ukraina-krigen har gjort at både Belgia og andre land i Europa ser seg om etter alternativer til russisk gass.
I valget mellom ingen energi eller såkalt skitten energi, har en del politikere begynt å innse at man faktisk har et ansvar for å sikre nok kraft til store, komplekse og energikrevende samfunn.
Beslutningen som ble kunngjort av Belgias statsminister sent fredag kveld, betyr at landets to atomkraftverk skal være i drift til utgangen av 2035.
– Forlengelsen vil styrke vårt lands uavhengighet fra fossile brennstoff i et turbulent geopolitisk miljø, sier statsministeren.
Det er ti år lenger enn planlagt. Myndighetene vedtok allerede i 2003 å stenge de to kraftverkene med til sammen sju reaktorer. Tihange 3 ligger i nærheten av den tyske grensa, mens Doel 4 ligger ved Antwerpen.
Over halvparten av strømmen som ble brukt i Belgia i 2021, kom fra kjernekraft, ifølge nettleverandøren Elia.
Fredagens plan kom etter lange møter i regjeringen. De Croo insisterer på at avgjørelsen kommer til å gi landet energitrygghet. Det har i flere år pågått en debatt om atomkraftverkenes rolle i Belgia.
– Altfor lenge har landet vårt manglet en visjon. Det har ført til usikkerhet. Planen vi har lagt fram i dag, er et svar på denne manglende visjonen, sier statsministeren.
Han nevner her ikke noe om den såkalte grønne visjonen som i en del år har vært styrende for det meste av politiske beslutninger i Vest-Europa, ikke minst de beslutninger som har gitt en rekke land store energiproblemer.
Flere land kan nå være på vei mot samme erkjennelse av realitetene som man har foretatt i Belgia.
Det er også tiltakende debatt i nabolandet Tyskland, Europas største økonomi, om å revurdere nedstengingen av landets kjernekraftverk.
Men til manges forbauselse støttet landets folkevalgte forrige uke vedtaket om å stenge ned atomreaktorene, til tross for rekordhøye strøm- og gasspriser.
I Tyskland veier foreløpig politikernes illusjoner om såkalt grønt skifte åpenbart mer enn hensynet til overhodet å kunne opprettholde det meste av basale samfunnsfunksjoner.
Uten tilførsel av tilstrekkelige energimengder stanser det meste, også i Tyskland. Det spørs derfor hvor lang tid det tar for dette er oppe til ny behandling i Riksdagen.
Russland leverer per i dag 40 prosent av gassen Europa trenger
Europeiske land jobber på spreng for å finne alternativer til denne russiske energien. Mye av den energipolitiske retorikken dreier seg om fantasier knyttet til vindkraft og andre luftslott som har vist seg å ikke kunne dekke behovet.
Men det blir verken lys, varme eller drivstoff av luftige fremtidsfabler om en «grønn energi» som ikke eksisterer.
Det er ikke usannsynlig at både atomkraft og kullkraft om kort tid igjen er på plass som grunnleggende energikilder i de fleste av de store europeiske landene.
For politikere er det som kjent blytungt å innrømme at de har tatt feil i noe som helst. Men det kan bli enda tyngre å måtte forsvare konsekvensene av alle de feilslåtte energibeslutningene.
Les også:
Latterlige utslag av «det grønne skiftet»: Virker mot sin hensikt
Bestill gode bøker fra Document forlag:
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto:
