Den voldsomme motstanden russiske styrker har møtt i Ukraina har overrasket mange eksperter, trolig også russerne selv. Bak problemene ligger blant annet den rådende russiske militære doktrine.
Ved hjelp av våpen fra Vesten har ukrainerne ytt massiv motstand mot invasjonsstyrkene. Særlig effektivt har bekjempelsen av stridsvogner og andre militære kjøretøy vært.
En av forklaringene er hvordan de russiske styrkene er organisert, skriver Financial Times.
One of the main outcomes of a root-and-branch overhaul of the Russian armed forces that culminated in 2012, the battalion tactical group is the primary fighting unit of the country’s army.
The US estimates that 100 of Russia’s roughly 170 BTGs — designed to be both quickly adaptable and possess high levels of firepower — have been deployed in Ukraine.
«Batallion tactical group» (BTF) kan oversettes til bataljonstridsgruppe. Idéen er en relativt liten og fleksibel enhet som utgjør en komplett, slagkraftig kampstyrke som kan operere noenlunde selvstendig i en rekke ulike situasjoner.
BTG er tungt pansret og bevæpnet med howitzere, artilleri og luftvern. Men problemet er mangelen på infanteri: Kun 200 fotsoldater følger de 75 kjøretøyene i hver BTG, hvis den er fullt oppsatt.
Dermed blir det vanskelig, for ikke å si umulig, å beskytte flankene. Dette har ukrainerne forstått. De enorme kolonnene var riktignok lange, men de kunne bare snegle seg fremover med ett kjøretøy i bredden.
Derfor var det mange eksperter som før invasjonen var svært skeptiske til et angrep nordfra på hver side av elven Dniepr. På østsiden manglet de pansrede kjøretøyene manøvreringsrom. På vestsiden var den berømte gjørmen i våtområdene et potensielt problem.
Begge disse advarslene har vist seg å slå brutalt til, noe som har ført til store russiske tap.
Ukrainian troops drew two conclusions. First, they realised that no matter how large an armoured column was, it would only be as wide as the road, and could only move as fast as the front vehicles. And second, defending troops realised they could operate relatively freely in the forests, fields and villages along the sides of the road.
Små enheter av ukrainske soldater kunne angripe fra skogholtene og flankene. Med effektive panservernvåpen som Javelin levert fra vestlige land ble de russiske kolonnene redusert omtrent til «sitting ducks».
Javelin søker i tillegg opp i luften og treffer målet fra oversiden, der hvor pansringen er svakest. Ifølge myndighetene i Ukraina har Javelin vært helt avgjørende for Ukrainas evne til å forsvare seg.
Lettere kjøretøyer kan angripes med M72, som blant annet Norge har levert flere tusen av til Ukraina. Sistnevnte har dog svært kort rekkevidde, mens Javelin er såkalt «fire & forget» med en rekkevidde på cirka 2500 meter. Med en gang våpenet er låst på målet, kan man trykke på avtrekkeren og umiddelbart søke dekning eller nye posisjoner.
Dessuten sørget ikke russerne for å etablere luftherredømme før invasjonen. Dette har skapt store problemer for russerne, både ved at bakkestyrkene har manglet luftstøtte, men også i rene tap av fly.
The Times anslår at russerne har mistet 28 fly og helikoptre, mot kun 10 for ukrainerne. Avisen anslår at 7000 russiske soldater har mistet livet under invasjonen, inkludert fire generaler.
Ukrainske sivile og militære tap er vanskeligere å anslå, men Zelenskyj anslo forrige uke at rundt 1300 ukrainske soldater hadde mistet livet i kampene. Men en talsperson for NATO anslo at ukrainske tap var omtrent på nivå med de russiske.
Luftherredømme
Vestlige etterretningsoffiserer mener det var en stor tabbe av russerne å ikke ødelegge Ukrainas luftvern og flykapasiteter i innledningen av invasjonen.
Western intelligence officials broadly agree that one of Russia’s most costly military mistakes stemmed from its failure to destroy both Ukraine’s air force and its air defence systems in its initial barrage of precision-guided cruise missiles in the opening hours of the invasion.
That failure meant Russia did not gain air supremacy in the skies above the battlefield, a position it has used to devastating effect in Syria, for example.
Ukrainske tropper har fått utlevert Stinger-missiler, som er bærbare og meget effektive anti-luft missiler. Ukraina har dessuten fått utlevert droner av typen Bayraktar TB2, som kan operere effektivt langt bak fiendens frontlinjer. Med en operasjonshøyde på 6000 meter er dronene ute av rekkevidde for de russiske BTGs luftvern.
En Bayraktar-drone kan fly i 24 timer i strekk, og opereres fra en avstand på 150 kilometer. De bærer fire laserstyrte missiler, og kan derfor i teorien ta ut fire kjøretøy per tokt.
«Boots on the ground»
Mangel på luftherredømme, mangel på «boots on the ground», og en velutstyrt og svært motivert motstander med høy kampmoral oppsummerer russernes problemer i Ukraina.
Nok en gang har generaler vist klokketro på teknologiske løsninger og ildkraft. Men den klassiske infanteristen er ennå ikke overflødig. Små enheter med riktige våpen og høy kampmoral kan bekjempe tilsynelatende overveldende styrker.
Her er det mye stoff som vil bli studert av fremtidige krigsskoleelever.
How is Ukraine using western weapons to exploit Russian weaknesses?