Finnes det politikere i Ap som prioriterer norsk industri og norske strømkunder? Ja, faktisk. Hør bare hva en sentral Ap-politiker sa til FriFagbevegelse.

– Industrien skal prioriteres når den fornybare energien utvikles i Norge.

– Vannkrafta skal komme industrien til gode og vi vil sikre industrien konkurransedyktige vilkår både på nettkostnader og kraftpriser.

Ap-politikeren er klokkeklar på at nettleien må være slik at industrien ikke betaler mer enn de belaster nettet.

– I sum skal pris og rammebetingelser for krafta være slik at industri i Norge får fordeler og at vi er konkurransedyktig om det handler om kraftpris, El-avgift eller nett-tariffen (…) Hvis ikke dagens beregning av nettkostnader kan stå, må vi finne en annen beregningsmåte som faktisk tilgodeser industrien.

Den norske vannkrafta skal sørge for at norsk industri er konkurransedyktig.

– Den rene, fornybare vannkrafta vår er en viktig konkurransefordel for norsk industri. Derfor skal ikke en kilowatt sendes ut av landet dersom industrien trenger den.

– Vi må ha konkurransefordeler på pris, høy grad av sikkerhet og energitrygghet. Vi må ha kraftutveksling også i fortsettelsen. Men nye utenlandskabler kan ikke bygges før vi har høstet tilstrekkelig erfaring med de som nå bygges. Skal eventuelt nye kabler bygges må disse være statlig eid.

– Hvis man kan kjøpe billigere energi i utlandet må dette selvfølgelig bety lavere priser i Norge.

Men selvsagt var det løgner

Alle sitatene ovenfor ble ytret av vår nåværende olje- og energiminister Terje Aasland. Han kom med uttalelsene i et intervju med FriFagbevegelse for et par år tilbake, da Aasland var næringspolitisk talsperson for Ap, som da var i opposisjon.

Nå har pipen fått en helt annen lyd. Glemt er løftene om å prioritere norsk industri, som trues av massekonkurser på grunn av skyhøye energipriser og svekket konkurranseevne.

Les også: Ung Venstremann moraliserer: – Høye strømpriser er bra

Nye kabler er åpnet, resultatet er katastrofe for industri og skattebetalere.

I posisjon avslører Ap og Aasland seg som et EU-vennlig og klimahysterisk parti uten den minste omsorg for norsk industri og norske skattebetalere.

Da tysk vindkraft omtrent var gratis, betalte allikevel norske strømkunder skyhøye priser, siden strømleverandørene brukte anledningen til å fylle opp magasinene.

– Den rene, fornybare vannkrafta vår er en viktig konkurransefordel for norsk industri. Derfor skal ikke en kilowatt sendes ut av landet dersom industrien trenger den, sa Aasland den gangen.

Som statsråd lider han tydeligvis av alvorlig hukommelsestap. 97 prosent av kraftflyten gjennom kabelen til Storbritannia er eksport. Også kablene til Nederland og Tyskland fungerer i størst grad som eksportkabler. Det samme vil være tilfelle de neste tiårene, ifølge en NVE-analyse.

Les også: Politikere leverer idiot-argumenter om strømpriser

Resultatet er at forbrukere i sør enkelte dager betaler opp til 40 ganger så mye per kilowatt som forbrukere i nord.

Som plaster på såret delte en «raus» Marte Mjøs Persen ut noen smuler til de flådde, norske strømkundene. Vi får, som svenskene, bidrag for å ha råd til å betale skatt. Dette er «The Great Reset» i praksis.

Les også: Tilskudd for overlevelse fører til The Great Reset

Persen er nå erstattet av en ny statsråd med Janus-ansikt. Aller nederst på hans liste over prioriterte oppgaver finner du norsk industri og norske skattebetalere.

Så lenge Staten håver inn er Ap fornøyde. Da kan de drive med sitt: Omfordeling, innvandring, bistand og ensretting. 90 prosent av de økte statsinntektene som følge av de økte strømprisene kommer fra norske forbrukere. Kun 10 prosent kommer fra eksport.

Allerede i 2019 snakket Aasland varmt om gode klimaløsninger og drømmeprosjekter som karbonlagring, flytende havvind og mulighetene for å omdanne naturgass til hydrogen.

Men han sa også at Ap «alltid vil være et parti for verdiskaping trygghet for vanlige folk, som vil ta naturressursene i bruk for å skape verdier, industri og arbeidsplasser over hele landet».

Aasland mente dessuten at «Paris-avtalen må brukes til å forsterke norsk industriposisjon».

Olje- og energiministeren kan trøste seg med at industridød og økende arbeidsledighet vil føre til reduserte klimautslipp. Dermed kan han og de andre klimafanatikerne slå seg på brystet og juble.

Vi har kanskje ikke jobb. Vi har mye mindre penger. Kanskje vi ikke har nok mat. Men vi gjorde vår plikt overfor EU, World Economic Forum og Agenda 2030: Vi reduserte våre lokale utslipp.

At disse utslippene kun er flyttet til et annet land, og dermed ikke har noen effekt på den globale situasjonen, det betyr ingenting. For alt handler om posering.

Vi «vanlige folk» får som alltid regningen.

Ap-politiker: – Ikke en kilowatt skal sendes ut av landet dersom industrien trenger den 

Kjøp Kents bok her!