Samme dag vedtok Litauens folkevalgte enstemmig at de støtter en flyforbudssone.
Det samme gjorde nasjonalforsamlingen i Latvia. Tidligere har folkevalgte i Estland sagt at de ønsker flyforbud.
Norge lar seg imidlertid ikke overbevise av ønsket til de tre baltiske Nato-landene.
– Til sjuende og sist må en flyforbudssone håndheves. Og det er der utfordringen ligger, sier Huitfeldt til NTB i Litauens hovedstad Vilnius.
Håndhevningen må skje med militære virkemidler, påpeker Huitfeldt. Og det kan føre til ytterligere opptrapping av Ukraina-konflikten.
– Da vil jo krigen bli mye større enn den er nå.
Det samme er blitt påpekt av USA, som har avvist Ukrainas innstendige bønn om en flyforbudssone som kan hindre russiske flyangrep.
Samtidig som Norge har sluttet seg flyforbud-avvisningen, er flere norske Nato-soldater blitt sendt til Litauen. De fikk torsdag besøk av Huitfeldt.
– Vi skal vise at vi har en troverdig avskrekking og at vi stiller opp for hverandre, understreket hun.
Den norske styrken i Rukla i Litauen ble utvidet i februar, bare noen dager etter at russiske stridsvogner rullet inn i Ukraina. Huitfeldt beroliget torsdag med at det ikke er noe overhengende krigsfare i Litauen.
– Det er ingen umiddelbar trussel om det. Men det er viktig for oss å vise at Nato-solidariteten gjelder fullt ut, sa hun til NTB i leiren der de norske soldatene er stasjonert.
Mange av soldatene her er unge, og en del har akkurat fullført førstegangstjenesten. I Litauen skal de i praksis bidra til å skremme Russland fra å angripe land i Nato.
En av dem som fikk møte Huitfeldt, var 21 år gamle Beate, som kommer fra Setesdal-området.
Hun forteller at de snakket mye om Ukraina da Russland begynte sin invasjon. Mange har fått spørsmål fra familiene hjemme i Norge.
– Vi forteller at det går fint og at det er vanlig hverdag for oss fortsatt, sier Beate til NTB.
Huitfeldt møtte også en ung soldat som går i parallellklassen til utenriksministerens sønn.
Norge har hatt soldater i Litauen siden 2017. Det fleste av de rundt 200 som er der nå, kom til landet i januar.
– Det sikkerhetspolitiske klimaet er blitt endret helt grunnleggende i løpet av perioden de har vært her, fastslår Huitfeldt.
