– Det de vedtok nå, føler jeg langt på vei er i tråd med det vi spilte inn, sier Eide.
NTB møter klima- og miljøministeren i Brussel, der han følger EUs miljøministermøte fra sidelinjen torsdag.
Men det Eide viser til, er et vedtak som ble gjort i ministerrådet to dager tidligere. Da ble finansministrene i EU enige om en felles posisjon i forhandlingene om EUs nye klimatoll.
Eide forteller at Norge har hatt to innspill til diskusjonene i EU. Det ene er at klimatollen i denne omgang ikke bør omfatte indirekte utslipp. Det andre er at ordningen med CO2-kompensasjon ikke bør fases ut nå.
– Det ser ut til at begge er ivaretatt, sier Eide.
Klima- og miljøministeren står samtidig fast på at klimatollen formelt sett ikke er en toll. Dette er også noe EU har understreket, og det formelle navnet på forslaget er karbongrensejusteringsmekanisme, eller CBAM.
CBAM er en utvidelse av EUs kvotesystem ETS, ikke en del av tollunionen, fastslår Eide. Og det er viktig for Norge, ettersom Norge står utenfor tollunionen, men er med i kvotesystemet.
– Så det betyr noe hva du kaller det.
EU-kommisjonens utgangspunkt i saken har vært at forslaget er EØS-relevant, og at klimatollen dermed også skal innføres i Norge.
Dette har regjeringen i Norge ikke tatt stilling til ennå. Men Eide går langt i å antyde at han tror forslaget kommer til å bli innlemmet i EØS til slutt.
– Vi har ikke gjort et eksplisitt vedtak om det. Men vi har uansett forholdt oss til dette som noe som vi burde mene noe om, for det kommer til å angå oss, sier Eide.
– Jeg tror jeg vet hvor det bærer, sier han.
I industrien i Norge har klimatollen fått lunken mottakelse.
Bekymringen har spesielt vært knyttet til at innføring av klimatollen kan føre til utfasing av de subsidieordningene som gjelder for konkurranseutsatt industri i dag, i form av gratis tildeling av utslippskvoter – såkalte frikvoter – og CO2-kompensasjon.
Eide mener frykten har vært begrunnet. Og på sikt må nok subsidiene fases ut, spår han.
– Du kan ikke ha doble og triple virkemidler som gjør det samme. Du kan ikke ha karbonavgift ved grensa og i tillegg ha frikvoter og CO2-kompensasjon. Så det må ut etter hvert.
Kommisjonens forslag er rent teknisk at det skal utstedes importsertifikater som speiler prisnivået på utslippskvoter i ETS.
Klimatollen er ment å skjerme europeiske selskaper mot import fra land som ikke har like strenge klimareguleringer.
Ordningen gjelder import av sement, kraft, gjødsel, jern, stål og aluminium.
Hvordan den endelige klimatollen blir seende ut, er fortsatt uklart. Saken skal også behandles i EU-parlamentet, og til slutt må det inngås et forlik der ministerrådet og EU-parlamentet kommer til enighet om den endelige utformingen.
