Det finnes slike i Norge, som Erna Solberg, som dessverre arbeider for den «nye verdensordenen» Klaus Schwab har lovet, og som fremmer FNs utopiske én-verden-tanke og verdensregjering.
De galne, progressive Biden-tilhengerne synes tilsvarende forfeilet, nå senest kombinert med hat – og aktiv krigshissing overfor Putin og Russland, sikkert for å ta velgernes oppmerksomhet vekk fra selvskapte, interne problemer. Og nå med Ukraina uten noen god utgang i sikte.
En planlagt destruksjon synes dette å være, og en global økonomisk krise som vil kunne gjøre de harde 30-årene rangen stridig. For en depresjon synes nå å være globalistenes middel til å forsere Det Grønne Skiftet – vekk med oljeboring og bruk av fossil energi. For lar det seg realisere uten en medfølgende global depresjon og hungersnød? Og det med mangel på nær alt, med høy inflasjon som vil fattiggjøre folk flest, men ikke de superrike – mindre enn én prosent av verdens befolkning. De vil kunne nyttiggjøre seg andres elendighet, for å si det forenklet. Men dette vil knapt folk flest akseptere.
For globalistgalskapen, med økte skatter og «omfordeling» på veien mot en ny verdensorden, må stoppes. Og et «tilbake til start»-opprør fra folk flest ligger i kortene, med krav om nye politikere og en realistisk og pragmatisk, nasjonal tenkning.
Problemet er at nedrivning av det bestående er lett. For gjennom utømmelig masseinnvandring er globalistene allerede godt i gang med en slags kynisk brent-jord-taktikk. Å gjenoppbygge til fred og harmoniske befolkninger kan koste generasjoner, om det overhodet er mulig.
Vår nye statsminister snakket så flott nylig om norske verdier. Jeg tør spørre: Hvilke er disse? Tidligere hadde vi kristne, moralsk pregede verdier, forsiktighet med penger – og folk flest var nøysomme i levemåte, samt fedrelandsstolte og patriotiske. Er det slike norske verdier Jonas Gahr Støre tenker på som våre verdier, samt ærlighet? Vinningskriminaliteten til hans partifeller tyder på alt annet. Hadia Tajik gjorde brutalt skam på hans fine talemåter.
Vesten var lenge ledet av USA, inntil nylig. Men Joe Biden-administrasjonens sosialistiske vending har forandret mye på kort tid. Nå er det økende inflasjon og kriminalitet, og folk flest er begynt å forstå galskapen. Demokratiet, der som her, har dreiet i en ovenfra-og-nedad diktatorisk retning, og blitt løgnaktig likt det korrupte Kina. USA har quislinger som er på Kinas side, forrædere kjøpt og betalt. Og som her hos oss er politikk blitt en snyltende, uærlig bransje som hverken Erna eller vår nåværende statsminister viser det aller minste tegn til å ta avstand fra.
Om politikerklassen ikke direkte er mot oss folk flest, kan vi dog trygt hevde de bryr seg katten om annet enn sin egen komfortable karriere. Og illevarslende nok er alle samstemte mot folkeavstemninger. De er redde for det folket de skulle tjene, med god grunn, og de later som eller tror de er demokratiske, og verst av alt: De har totalt misforstått rollefordelingen.
Hva er dagens realitet annet enn forstemmende? Med en ny utenriksminister i disse krigs og krisetider, Anniken Huitfeldt, som faktisk er verre enn den forrige. Det trodde jeg knapt var mulig, begge like selvgode og hovmodige og Norge beskjemmende. Mest som sine respektives statsministres personlige fremmere og tjenere. Snakk om å sette folket og landet sist.
De to skulle på folkets vegne kontrollere det unødig og vanvittig oppblåste og kostbare Utenriksdepartementet. Men nei, de tjener kun politikerklassen innenrikspolitisk til ufortjent skryt og makt. Samt til avledning for lokale politiske problemer, ikke ulikt Biden-administrasjonen. Det store dyre UD synes mest «nyttig» innenriks – for å skaffe elitepolitikere gode jobber ute i verden. Vi, folket og verden, vil bedras. Og slik vil det fortsette helt til vi forhåpentligvis får en ærlig nasjonalist til statsminister.
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!