«Född fri – beskattad till döds». Teksten er et støtfangerklistremerke på mange svenske biler, og hver uke oppdager den svenske skattebetaleren hvordan det som før var en ironisk vits på skrotbiler, i økende grad blir til virkelighet.

Den svenske regjeringen har bestemt at landet skal være best i klassen for å nå målene i Agenda 2030, og nå begynner konsekvensene av det å gå opp for det svenske folket. «You’ll own nothing – and be happy!» er World Economic Forums (WEF) slagord for prosjektet The Great Reset, som er nært knyttet til Agenda 2030.

Les mer: Doc-TV LIVE: Vesten blir et annet sted

Les mer: Vil indoktrinere alle norske studenter i FNs bærekraftsmål

At målet for våre politikere er at vi ikke skal eie noe, blir stadig tydeligere, samt at Sverige har valgt å knekke sin befolkning ved å gjøre det helt nødvendige økonomisk umulig. Svenskene skal ikke ha noe annet valg enn å leve av stønad.

«Putin-priser» eller sosse-priser?

Tilgjengeligheten av energi og drivstoff er helt avgjørende for det moderne samfunnet. Uten drivstoff og elektrisitet kan vi som enkeltpersoner ikke transportere oss selv, varme opp hjemmene våre eller bruke datamaskinene våre, produsenter kan verken produsere mat eller andre varer, og transportselskaper kan heller ikke kjøre dem ut.

Sverige har i mange år hatt et av verdens høyeste avgiftstrykk, og nå har svenskene også verdens høyeste pris på diesel. Denne uken passerte prisen 28 svenske kroner. Media har lansert konseptet «Putin-priser», og regjeringen har forsøkt å skylde på kostnadene ved krigen i Ukraina.

Men sannheten er at det handler mer om «sosse-priser». Drivstoffprisene avhenger ikke av Putin eller krigen, men av svenske myndigheters beslutninger. I 2008 kostet et fat råolje 147 dollar, sammenlignet med dagens 130 dollar. Selv om man tar i betraktning valutaendringene, er drivstoffprisen i dag fortsatt rundt 30 prosent høyere, og forklaringen er enkel: Av prisen svenskene må betale ved pumpen, består over halvparten av avgifter.

En annen viktig faktor i de høye drivstoffprisene er direkte knyttet til Agenda 2030, nemlig blandingen av (dyrere) biodrivstoff i bensin og diesel for å «redde klimaet». Lovverket, som trådte i kraft i 2018 og ble strammet inn i sommer, legger opp til at en økende mengde biodrivstoff skal blandes med bensin og diesel frem til 2030 for å gradvis redusere klimagassutslippene. Etter økningen ved årsskiftet er reduksjonsplikten nå 7,8 prosent for bensin og 30,5 prosent for diesel.

Det er imidlertid noen problemer. Biodrivstoff er dyrere å produsere, noe som gjør at sluttproduktet blir dyrere jo mer biodrivstoff det inneholder. EU har ikke innført noe tilsvarende, generelt krav til medlemslandene, som gjør at svenske privatbilister har en høyere utgiftsbelastning enn andre EU-borgere og at svenske selskaper er dårligere stilt sammenlignet med sine europeiske kolleger. I tillegg er Sverige helt avhengig av import, da hele 85 prosent av biodrivstoffet importeres.

Men la oss gå tilbake til skatt. Når svenskene fyller bensin, betaler de tre ulike avgifter: CO2-avgift, energiavgift og merverdiavgift (moms). Disse tre er klumpet sammen og kalles ofte rett og slett «bensinavgift», og den utgjør rundt 60 prosent av prisen ved pumpen.

Skattene har en fast del og en variabel del. De faste avgiftene består av energiavgiften, CO2-avgiften og merverdiavgiften på disse avgiftene. De betales per liter bensin og er uavhengig av prisen på pumpen. Den variable avgiften består av merverdiavgift på produksjonskostnader og bruttomargin. I tillegg til dette har svenskene betalt merverdiavgift på bensin siden 1990. Det betales merverdiavgift på hele prisen, inkludert CO2- og energiavgift, som betyr at svenskene betaler skatt på avgiften.

Det er et strålende system for at staten skal tjene penger – jo dyrere drivstoffet blir for forbrukerne, jo mer tjener staten. I dag tjener staten rundt 1,3 milliarder svenske kroner per måned (!) på de høye prisene sammenlignet med desember 2021, ifølge SVT.

Løsning? Flere tilskudd!

Konsekvensene er klare og protestene høylytte. Ansatte har allerede begynt å si opp fordi de ikke har råd til å kjøre til og fra arbeidsplasser – det vil innebære et overskudd å leve av stønad i stedet. Bønder (som også rammes hardt av skyhøye priser på gjødsel og frø) og selskap går konkurs. Mandag ble det derfor holdt en pressekonferanse der finansminister Mikael Damberg presenterte regjeringens «støttepakke» på 14 milliarder svenske kroner.

Så hva inneholdt denne støttepakken? Ikke mye, viste det seg. Et avgiftskutt på drivstoff med 50 øre var allerede planlagt i mai. Regjeringen senker nå avgiften ytterligere, men kun med kr 1,30 per liter, og kun i perioden 1. juni til slutten av oktober. I løpet av neste år (!) vil de som bor i distriktene få nytt reisefradrag, planlagt økt innblanding av biodrivstoff utsettes, og automatisk beregning av drivstoff- og dieselavgift oppheves.

Det blir imidlertid mye stemmefiske før valget i september. Alle bileiere får tusen kroner hver, uansett hvor mye eller lite de bruker bilen. De som bor i såkalte støtteområder, får 500 kroner i tillegg. Barnefamilier får en midlertidig økning i bostøtte, og fire milliarder i «klimabonus» vil gi dem som kjøper elbil, opptil 70.000 kroner i «bonuser», men de som ikke har råd til elbil, får høyere skatt. I tillegg utvides tilskuddene som staten gir til privatpersoner, slik at disse kan betale strømregningen.

Regjeringens linje er klar: Den nekter å gjøre drivstoff og energi billigere for forbrukeren, og velger i stedet å dele ut dyre, men ineffektive subsidier, slik at forbrukeren kan betale de høye prisene. Hvis viljen var til stede, kunne regjeringen senket prisene betydelig ved å avskaffe skatt og moms på energi og drivstoff helt eller delvis, men det gjør man ikke.

Kanskje er det nettopp dette som er mest provoserende – regjeringen fortsetter å kreve inn ekstremt høye skatter fra folket, mens de deler ut en liten del av skatteinntektene som «tilskudd» til de samme personene som betalte skatten i utgangspunktet.

I tillegg belønnes som vanlig de som ikke betaler skatt. Pengene deles ut til grupper som «bileiere» og «barnefamilier» – selv om de lever på tilskudd.

Hvordan Sveriges bønder, transportnæring eller industri skal overleve, har regjeringen foreløpig ikke lagt frem en løsning på. Men det haster. Snart starter våronna, og det som ikke kan sås, vil heller ikke kunne høstes. Vi kan heller ikke håpe på økt import, da mange land møter lignende problemer når store eksportører som Ukraina og Ungarn stopper mateksporten, Kina støvsuger verdensmarkedet for korn, og Russlands eksport av kunstgjødsel opphører.

En fornærmelse

Etter reaksjonene på sosiale medier å dømme ser mange på regjeringens «tiltakspakke» som en fornærmelse.

– Bensinen är nu så dyr att 1.000 kronor inte ens räcker till att fylla två tredjedelar av en tank bensin. Hur lättköpta tror de att väljarna är? spør Susanna Silfverskiöld på Twitter og foreslår et matstipend på 1.000 kroner til alle som eier en brødrister.

Regjeringen legger imidlertid ansvaret for økonomien på enkeltmenneskene og advarer samtidig om at skattebetalerne må betale for tilskuddene staten nå låner for å kunne fordele.

– Som konsument måste man ta höjd för att det blir dyrare, sa Mikael Damberg under pressekonferansen, samtidig som han advarte om at «det er ingen gratislunsjer».

«Ta høyde»? Med hvilke penger da? Finansministeren ser ut til å ha gått helt glipp av at inntekten for folk flest er relativt konstant, men at utgiftene til mat, drivstoff, bolig, strøm, klær – ja, alt – øker stadig, og i stadig raskere tempo. Inflasjonen var 4,5 prosent i februar. Rentene ventes å dobles i nær fremtid, det samme vil skje med matvareprisene.

Nå skal også svenskene betale enda høyere skatt. I forrige uke varslet regjeringen at det skal innføres en ny «beredskapsskatt» for å bygge opp landets militære forsvar. Behovet for et fungerende forsvar får nå også russerne skylden for, men sannheten er at svenske regjeringer har brukt flere tiår på å demontere Försvarsmakten. Opprustningen kan finansieres ved at regjeringen kutter ned på bistandsbudsjetter og bidrag til klimafond eller islamistiske organisasjoner, men det gjør den ikke. I stedet blir det mer skatt. Skatten vil også bli innført så snart som mulig – eventuelle investeringer vil komme etter hvert.

Les mer: Sverige: «Beredskapsskatt» skal finansiere forsvaret

Les mer: Overvåket, tilskuddsavhengig og insektspisende – er det slik fremtiden vår ser ut?

Bidrag styrer borgeren

Lavere skatt og færre tilskudd ville gjort enkeltmennesker mindre avhengige av staten, og det er nok der skoen trykker. For Socialdemokraterna er det et lokkende scenario å gjøre velgerne stadig mer avhengige av bidragene som staten da deler ut etter eget ønske. Slik ønsker man å kontrollere innbyggerne og få stemmer i det kommende valget. Don’t bite the hand that feeds you.

Politikken som føres, er direkte fiendtlig mot folket generelt og skattebetalerne spesielt. Men det handler ikke bare om at vi ikke kan ta bilen på jobb og ha tilgang på god og (relativt) billig mat – det handler også om å ta fra oss friheten. Du skal ikke kunne beholde jobben din, ikke velge hvilken mat du skal spise og ikke en gang kunne ta deg til en fritidsaktivitet eller reise på ferie. Men Sverige vil være best i klassen til å implementere Agenda 2030, og svenske politikere vil fortsette å få toppjobber i FN og bli invitert til WEF.

Snart er vi der, på «you’ll own nothing». Dette er et poeng våre politikere jobber hardt for å få til, og The Great Reset er innen rekkevidde. Jeg tviler imidlertid på at vi blir spesielt glade når vi har mistet alt, men det spiller kanskje mindre rolle.

Kjøp Kents bok her!