Moderne posterversjon av «Den brede vei og den smale sti» av Charlotte Reihlen og Paul Beckmann.

²² På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste. ²³ Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?»
Han sa til dem: ²⁴ «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. ²⁵ Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ ²⁶ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ ²⁷ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ ²⁸ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. ²⁹ Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. ³⁰ Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Lukas 13, 22-30

For noen dager siden skrev Bente Haarstad at Forsvarets eldgamle tradisjon med «Bønn på linje» fjernes, i stedet foreslås en «etisk appell». Denne appellen kan få både et islamsk og et ateistisk innhold. Det skal også bli obligatorisk å delta i den nye ordningen, ifølge forslagene som nå behandles av Forsvarsstaben.

Det er forunderlig hvor liten offentlig debatt slike forslag og endringer medfører, men kanskje det er et tegn på hva som skjer, en bekreftelse på åndelig nyfattigdom som gjør at vi ikke er i stand til å ha en samtale om de mest grunnleggende spørsmål i livet.

For hvilken etikk er det mulig å utlede fra islam eller ateisme? Hver gang vi reiser dette spørsmålet, får vi negative reaksjoner. Det er alltid noen som blir fornærmet når vi stiller slike spørsmål, men hvis islam eller ateisme virkelig skal bli en del av vår målestokk, bør vi være klar over hva som venter oss.

Vi er midt i fastetiden, og dagens tekst handler om livets to utganger. Ikke fordi Gud ønsker det slik, men fordi Gud er hellig og ikke kan leve med synd, samtidig som han er nødt til å akseptere menneskets eget valg.

Det er i dette perspektivet den kristne etikken ble født. Hellig skaper, syndefall, inkarnasjon, soning, død og oppstandelse. Alt fordi mennesket har en verdi for Gud selv som vi ikke er i stand til å fatte. Dette utrolige: Skaperen som elsker oss alle så høyt at han var villig til å ofre seg selv for at vi skulle bli frelst.

Men Forsvaret lar oss ikke være med på å drøfte hvordan de i sitt ønske om å inkludere det etiske mangfoldet som kristendommen, islam og ateismen representerer, skal møte de utfordringene dette mangfoldet er nødt til å medføre.

Det er ikke lett å se hva Forsvaret vil si til de soldatene som mener at mennesket ikke har krav på noen beskyttelse dersom vi alle bare er som støv i universets uendelighet, eller de som mener at polyteistene bør drepes, ettersom de med sin tro fornærmer Allah. Og hva gjelder kvinnesynet, skal jeg ikke engang forsøke å problematisere det.

Men dette er saker som Forsvaret er nødt til å ta på alvor. Etikken Forsvaret bygger på, er ikke bare teori, noe som man tar fram ved spesielle anledninger. Etikk er noe soldatene tar med seg ut i felten, som skal forme holdninger og som legger grunnlaget for deres møte med fienden. Og i en slik situasjon bør de i anstendighetens navn ha en felles forståelse av menneskeverdet. Vi kan ikke ha et Forsvar der noen henter sin etiske standard fra Peter Singer, andre fra Muhammed, mens atter andre holder en knapp på Jesus Kristus – og der alle skal ha like mye å si.

Spørsmålet blir derfor enkelt: Hvordan skal Forsvaret skape én felles etisk holdning hos sine soldater når de i framtiden skal bygge denne holdningen på et mangfold av verdensbilder som alle er gjensidig utelukkende?

Hvis vi vil forstå hvorfor Olav Tryggvason eller Olav Haraldsson måtte bruke makt for å innføre kristenretten, handler det om dette enkle faktum, nemlig at kristen etikk er eksklusiv, at den kan ikke inkluderes i et etisk mangfold der menneskeverdet oppheves eller relativiseres. De kunne ikke akseptere at noen lokale høvdinger tillot drap på barn og andre ikke.

Det er tydelig at Forsvaret ikke har tenkt nøye igjennom hva som skjer når man hilser det etiske mangfoldet velkommen. I det øyeblikket dette skjer, er det ikke lenger mulig å ekskludere noen, for har man først sagt ja til en etisk relativisme, har man også sagt nei til etiske absolutter. Vi kommer da i en situasjon der vi blir nødt til å akseptere handlingene til både IS, Taliban og Putin, alt fordi vi har sagt velkommen til et etisk anarki.

Avkristningen av Norge har mange konsekvenser. En relativisering av ondskap er én av dem.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp Oriana Fallacis bok her