Siden russiske stridsvogner rullet inn i Ukraina 24. februar, har den populære russiske restauranten Skamiejka i Polens hovedstad Warszawa mottatt utallige hatmeldinger. Innlegg på restaurantens sosiale medier viser grusomme bilder fra krigen. Anonyme innringere ber ansatte «stikke til helvete fra Polen,» enda de fleste i restaurantens stab er ukrainere.

Eieren Tamara Rochminska viser solidaritet med Ukraina med et gult og blått flagg på restaurantens Facebook-side, og hun trygler publikum om ikke å ta ut frustrasjonen på hennes ansatte.

– Vær så snill og husk at Russland og russere ikke er det samme som Putin og hans imperialistiske ideer, skriver Rochminska, som har bodd i Polen i fire tiår.

Vladimir Putin har tiltrukket seg raseri fra store deler av verden for avgjørelsen om å invadere Ukraina. Men vanlige russere som bor utenlands, har også fått merke det.

Det konservative britiske parlamentsmedlemmet Roger Gale har sagt at alle russere i landet bør bli utvist. I Tyskland ble vinduene til en russisk butikk knust. En restaurant kunngjorde at de ikke ville servere til russiske kunder, mens en lege har nektet å behandle russiske pasienter.

I sosiale medier skriver noen tyskere at russere bør flykte fra Tyskland.

– Integrering av russere er ikke mulig, bortsett fra i Gulag-arkipelet, står det i ett innlegg med henvisning til de beryktede arbeidsleirene fra Josef Stalins tid der millioner omkom.

Fredag uttalte den russiske regjeringens talsmann Dmitrij Peskov at det var en «voksende atmosfære med hat mot russere i flere vestlige land».

– Det er veldig farlig. Våre medborgere må være på vakt, sa han.

I Tsjekkia har mediene meldt om tilfeller der russiske skoleelever blir mobbet. Innenriksminister Vit Rakusan tok til motmæle og uttalte at russere ofte bor i Tsjekkia fordi de ikke er enige med Vladimir Putin.

– De bør ikke være offer for aggresjon, sa Rakusan.

Situasjonen er også svært spent i de baltiske landene og i Georgia. Alle disse landene har store russisktalende minoriteter, som blant annet flyttet dit i sovjettiden. Litauens innenriksminister Agne Bilotaite var i havnebyen Klaipeda tidligere i uka for å møte de russisktalende der. En ortodoks prest fortalte at hans menighet, særlig eldre som ikke snakker litauisk, var svært redde.

– Naboer har begynt å gå til angrep på naboer, det er fryktelig, sa presten.

Bilotaite gjorde det klart at hat mot russisktalende ikke vil bli tolerert.

I Georgia spør eiendomsmeglerne om nasjonaliteten til potensielle leietakere. I en utleieannonse het det at «denne leiligheten blir ikke leid ut til angripere. Ingen russere eller hviterussere».

I Slovakias hovedstad Bratislava ble et stort monument fra andre verdenskrig til ære for soldater fra den sovjetiske røde armé, malt i det ukrainske flaggets farger gult og blått.

Den russiske ambassaden i Bratislava kaller det «hærverk,» mens det slovakiske utenriksdepartementet mente det var en gest for å be om en slutt på «denne absurde krigen».

Også i Norge har harde uttalelser mot vanlige russere skapt oppmerksomhet. En turistvert i Sogn gjorde det klart at han ikke ville ta imot russiske gjester.

Redd Barna har varslet at barn og ungdom med russisk opprinnelse opplever hets, mens Kunnskapsdepartementet har bedt alle landets høyere utdanningsinstitusjoner være oppmerksomme etter rapporter om hets mot russiske ansatte og studenter.