Nyheten om at USA nå vurderer oljeimport fra chavinist-regimet i Venezuela, viser til fulle desperasjonen i Biden-administrasjonen. Oljeimporten fra Russland kan ikke stanses uten at amerikanske forbrukere og industrien i USA får svi. Stengningen av Keystone-rørledningen rett etter at Trump forlot Det hvite hus, skulle være Biden-administrasjonens triumf. Nå må talene om CO2 og grønt skifte vike for krigens realiteter. Krisene står i kø, ikke bare for USA.

USA leter nå etter måter å redusere oljeimporten fra Russland på, og Venezuela har i dag verdens største påviste oljereserve, anslått til over 300 milliarder fat. Det er langt mer enn både Saudi-Arabia, Canada, Iran og Irak.

Amerikanske myndigheter brøt i 2019 all kontakt med president Nicolas Maduros regime i Venezuela og har innført omfattende sanksjoner, blant annet forbud mot oljeimport, som utgjør 96 prosent av Venezuelas eksportinntekter.

– Hensikten med besøket var å diskutere en rekke spørsmål, inkludert energi og energisikkerhet, sier president Joe Bidens talsperson Jen Psaki. (NTB)

At reisen går til en av Russlands mest trofaste støttespillere i hele verden, også etter invasjonen i Ukraina, Nicolas Maduro, må sies å være dobbelt ironisk, Men nesten 6,5 dollar for en gallon med vanlig bensin i California – det vil si over 15 norske kroner per liter – er umulig å bære for noen amerikansk president. Bare spør USAs 39. president, nå 97 år gamle Jimmy Carter. Ikledd en genser forsøkte han å overtale amerikanske velgere til å akseptere høyere bensinpriser og mindre import. Den gang kom gallonprisen opp i over en dollar, for første gang i «Land of the Free». Bensinkrisen ble hans bane, like mye som gisselkrisen i Iran.

Iran neste?

Som om ikke Venezuela er ille nok, kan Biden-administrasjonen også komme til å føye iranerne, en annen pro-russisk fiende, for å sikre USAs forsyninger.

Biden er desperat: Selger han Israels sikkerhet for Irans olje?

Klimakongens retrett

Mandag varslet World Economic Forums gullgutt, norske Svein Tore Holsether, om en kommende katastrofe på toppen av en allerede eksisterende katastrofe:

• Yara: – En katastrofe på toppen av en katastrofe

For den som ikke henger med i konsernsjefens nytale, mente han en global matkrise på toppen av en klimakrise.

Det var klimakongens forsøk på retrett. I et intervju på World Economic Forums hjemmesider, under vignetten «møt lederne», sa han følgende sist sommer:

Yara’s Svein Tore Holsether: Trust will power the next big climate breakthrough
After the Paris Climate agreement of 2015, the President and Chief Executive Officer of Yara shifted gears. The milestone event – held just a few months after he started at Yara – sharpened his understanding of the critical role his company could play in decarbonising food value chains. The shifts that resulted have meant new priorities and a new way of working for him and his teams at the fertiliser and food solutions company. It has also lead to an exploration of innovative ways to produce ‘green ammonia’ that could lead to fossil free fertiliser and decarbonised long-range shipping. Such new solutions require collaboration and trust. That trust, says Holsether, will be play a bigger role than miracle tech in making progress for the climate.

Yaras Svein Tore Holsether: Tillit vil være drivkraften i det neste store klima-gjennombruddet
Etter klimaavtalen i Paris i 2015 skiftet konsernsjefen i Yara gir. Denne begivenheten – som fant sted bare noen få måneder etter at han begynte i Yara – skjerpet hans forståelse av den kritiske rollen hans firma kunne spille i dekarboniseringen av verdikjedene for mat. Endringene som fulgte har betydd nye prioriteringer og en ny måte å jobbe på med gjødsel og matløsninger for ham og hans lag i selskapet. Det har også resultert i en utforskning av innovative måter å produsere «grønn ammoniakk», som kan føre til fossilfri gjødsel og dekarbonisert frakt over lange avstander. Slike nye løsninger krever samarbeid og tillit. Den tilliten, sier Holsether, vil spille en større rolle enn «mirakel-teknologi» i arbeidet for fremgang for klimaet.

Nå har Russland stanset sin eksport av fosfat, kalium og nitrogen. Det vil ramme bønder og forbrukere over hele verden, Med gasspriser som går til himmels må vel også Holsethers tillit til at «grønn ammoniakk» skal redde verden, begynne å svinne? Kanskje også tilliten til Holsether får seg en knekk?

Gassprisene går til himmels. Skjermdump: E24

Nord Stream eller No Stream

Natt til tirsdag kom så meldingene om at Russland truer med å skru igjen kranene på gassledningen Nord Stream 1:

Regjeringen i Russland lufter muligheten for å stanse gasseksporten til EU gjennom rørledningen Nord Stream 1.

Denne rørledningen er 1.224 kilometer lang og går langs bunnen av Østersjøen fra Russland til Tyskland.

– Vi har all rett til å innføre en embargo på leveransene av gass gjennom rørledningen Nord Stream 1, sa visestatsminister Aleksandr Novak til statlig russisk tv mandag.

Per i dag brukes nesten hele rørledningens kapasitet, ifølge Novak. Han mener en embargo vil være tilsvarende Tysklands beslutning om å stanse prosessen med å godkjenne rørledningen Nord Stream 2. (NTB)

Skulle Russland gjøre alvor av denne beslutningen, kan Europa gå inn i sin verste krise siden annen verdenskrig. Det vil bli strømrasjonering, arbeidsledighet (ikke bare i Kirkenes), matmangel og ren og skjær nød mange steder.

Så lenge Norge tjener milliarder av kroner på høye olje- og gasspriser, behøver ikke vårt land snu seg til Venezuela og Iran for å sikre seg, slik USA nå gjør.

Men det kunne kanskje være på tide at NHOs Ole Erik ‘jeg-vil-inn-i-EU’ Almlid og hans kumpan i Energi Norge, Knut Kroepelien, den mangeårige Brussel-entusiasten som leder Energi Norge, sluttet å mase om elektrifisering av sokkelen og havvind.

Terje Lien Aasland (Ap) blir ny olje- og energiminister. Aasland må prioritere raskere havvind- og nettutbygging, samt videreføring av strømstøtte til norske forbrukere, mener Energi Norge.

Nå er det ikke havvind som gjelder lenger. Det er gass og olje, og ikke minst vann. Magasinene tappes ned.

Skjermdump: NVE

Staten tjener seg rik på salg av gass, olje og vannkraft til Europa. Derfor bør regjeringen snarest bruke noen av milliardene landet og kraftprodusentene håver inn på de vanvittige prisene, til å sørge for at norsk industri og norske forbrukere får den energien de trenger til en norsk pris, og for å møte krisene som kommer!

Les også:

Krig, lav fyllingsgrad og skyhøye priser stanser ikke norsk strømeksport

Skogpod 22. februar: Større krigsfrykt i Washington enn Kiev?

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!