Strømprisen når fredag sitt høyeste i år, og økende oljepris presser bensin oppover 20-tallet. Strømanalytiker Tor Lilleholt tror prisene fortsetter å stige.
– Prisstigningen på strøm den siste uka skyldes omtrent ene og alene konflikten i Ukraina. Det er meldt litt kjøligere vær og litt mindre vind i Europa de neste dagene, men hovedstigningen skyldes krigen, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight, som driver med analyse av energimarkedet, til NTB.
Fredag setter strømprisen årsrekord i Sørøst-, Vest- og Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen blir strømprisen 3,90 kroner per kilowattime. Snittprisen fredag blir på 2 kroner per kilowattime. Det er en økning på 41 øre fra torsdag, og på 70 øre fra forrige fredag.
Lilleholt påpeker at gassleveransene fra Russland til tross for krigen har fortsatt, men at det er usikkerheten rundt hva som vil skje med gass- og kulleveransene fra Russland til Europa, som nå driver strømprisene opp.
– Prisstigningene vi ser nå, er preget av frykt og usikkerhet, sier han.
Strømanalytikeren peker på at strømprisene var på vei ned før Russland invaderte Ukraina, etter at de har vært høye gjennom vinteren i Sør-Norge.
– Vi har fått en prisstigning på 30–40 prosent sammenlignet med før krigen. Før det hadde prisene en fallende tendens, blant annet på grunn av høyere fyllingsgrad i vannmagasinene, sier Lilleholt.
Han mener at det er store muligheter for at strømprisene kan fortsette å stige den kommende tiden.
– Vi er langt fra taket. Europa ligger nå på dobbel pris av Sør-Norge, så strømprisen har mye å gå på hvis systemet skal dras etter håret, sier Lilleholt.
Også oljeprisen har denne uken skutt i været, som følge av at Russland gikk inn i Ukraina. I 5-tiden fredag morgen koster et fat nordsjøolje rundt 112 dollar. Fredag kveld i forrige uke var prisen på rundt 98 dollar.
Det fører også til at bensinprisene øker.
– Vi har allerede sett en kraftig økning i innkjøpsprisen på bensin og diesel, og på biodrivstoff, som følge av hendelsene i Europa. Dette, i kombinasjon med høye avgifter, gir rekordhøye priser på bensin og diesel når de er på sitt høyeste slik de var i formiddag, sier kommunikasjonssjef Knut Hilmar Hansen i bensinstasjonskjeden Circle K.
Den siste tiden har bensinprisene vært oppe i over 22 kroner literen, og diesel har kostet opptil 21 kroner literen flere steder i Norge.
Hansen sier at innkjøpsprisen på drivstoff utgjør rundt 30 prosent av pumpeprisen. Omtrent 60 prosent utgjør avgifter, mens rundt 10 prosent går til kostnadene knyttet til selskapenes salg av drivstoff.
Bensinprisene var også oppe i rundt 20 kroner literen i august i fjor, selv om oljeprisen da var rundt 65 prosent lavere og lå på rundt 70 dollar per fat nordsjøolje. Dermed påvirker også andre ting enn oljeprisen prisendringene.
– Vi opplever et stramt drivstoffmarked i Europa nå, med lave lagre av bensin og diesel, og økt etterspørsel som presser prisene opp, sier Hansen.
– Når det er sagt, innkjøpsprisen på drivstoff påvirkes av flere faktorer, ikke bare råoljepris slik mange tror, men også tilbud og etterspørsel etter drivstoff internasjonalt, i tillegg til valutakurs, legger Hansen til.
Pumpeprisen på bensin og diesel påvirkes også av innkjøpsprisene på biodrivstoff, fordi dette blandes inn i bensinen og dieselen som selges i det norske markedet.
Hansen sier at han på grunn av konkurranselovgivningen ikke vil si noe om hvordan Circle K tror drivstoffprisen vil utvikle seg fremover.
– Men vi skjønner godt at høye drivstoffpriser er krevende for mange, ikke minst for de som er avhengig av bilen i det daglige. Og dem er det mange av rundt om i Norge.
Les også:
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
