Putin er ikke gal, og den russiske invasjonen er ikke i ferd med å mislykkes. Vestens vrangforestillinger og mangel på forståelse av fienden kan gjøre det umulig å redde Ukraina.

Dette skriver militæranalytikeren Bill Roggio i en kronikk i Daily Mail. Han mener Vestens forståelige sympati med Ukraina har ført til ønsketenkning. Russiske tilbakeskritt overdrives, det er manglende forståelse for russernes strategi, og det fremsettes påstander om at Putin er gal.

A more sober analysis shows that Russia may have sought a knockout blow, but always had well-laid plans for follow-on assaults if its initial moves proved insufficient.

The world has underestimated Putin before and those mistakes have led, in part, to this tragedy in Ukraine.

We must be clear-eyed now that the war is underway.

Les også: Putin er den han alltid har vært

Mange har trodd at russerne har forregnet seg. Fremrykningen har gått sakte. Kanskje russerne trodde de kunne rykke frem uten kamp? Men ukrainerne har vist vilje til å kjempe. Allikevel mener Roggio at  Putin og hans generaler har vært forberedt på dette.

Putin har reserveplanene klare, og de utspiller seg nå, mener han. Kherson har falt, dette sikrer Krim tilgang på drikkevann. Kharkiv er presset. Det ser ut til å bli en landgang fra Svartehavet i Odessa-området.

Concern of surrounding a potential amphibious landing targeting Odesa mounted on Thursday escalated following images of a Russian naval convoy depicting at least eight ships visible off the coast.

The convoy appears to include a number of 4,080 tonne Ropucha-class large landing ships and supporting vessels.

The Times har en lignende analyse. Russerne har sendt inn fallskjermsoldater. Disse er godt trente og aggressive, men få i antall. De trenger derfor støtte på bakken.

To win Kharkiv would mark a “significant military victory” for the Russians, according to General Sir Richard Barrons, former commander of Joint Forces Command, with other analysts warning it would set the tone for the battle for Kyiv.

Russerne har snart muligheter til å presse Kiev fra alle kanter.

En gigantisk kolonne av diverse militære kjøretøyer beveger seg mot Kiev. Det går rykter om at kolonnen er under angrep fra flankene, noe som kan forsinke fremrykningen betraktelig. Men er det nok til å stanse den?

Hvis Zelenskyj virkelig står på krava om at Krim og Donbass skal tilbakeleveres til Ukraina, og russerne skal betale for alle ødeleggelser, så finnes det trolig ingen forhandlingsløsning. Samtidig sammenligner Russlands utenriksminister Lavrov USA med Nazi-Tyskland og Napoleon, og rasler med atomvåpnene.

At det kommer rapporter om at russiske soldater som tas til fange, skal henrettes av ukrainske styrker, viser hvor bitter krigen har blitt hvis dette faktisk stemmer og blir iverksatt.

Vi leser om russiske soldater som fremstår som forvirrede barn, som ikke aner hva som skjer. Forsyninger utgjør åpenbart et problem. Men enkelte spekulerer i at Putin har sendt inn de letteste styrkene først, og nå setter inn tyngre, mer erfarne styrker.

Roggio skriver at hvis russerne bryter igjennom og inntar Kiev, kan de fortsette sørover og møte styrkene fra Krim. Da er Ukraina delt i to.

Derfor har Putin og generalene mange alternativer, mener Roggio. Spørsmålet er hva som skjer etter at man eventuelt lykkes med en okkupasjon. Er en okkupasjon overhodet mulig? Vil ikke dette kreve enorme ressurser?

Er Putins strategiske mål virkelig en okkupasjon? Det fremstår som usannsynlig, men spørsmålet må jo stilles, siden det pågår en krig.

Les også: Tallene taler mot Putin, og for mer kaos

Krigens tåke skaper usikkerhet. Se bare på tapstallene: Russerne sa i går at 498 russiske soldater er drept i kampene. Ukraina hevder at det er minst 9000 drepte russiske soldater. Det er umulig å vite hva som er sannheten.

Dette gjør det vanskelig å dekke krigen journalistisk. Grensen mellom journalistikk og aktivisme er flytende. Meningene er naturlig nok sterke, og følelsene tar ofte overhånd, forståelig nok.

I kveld, torsdag kl. 18.30, avholder Document et møte for å snakke om disse vanskelige temaene med våre lesere.

Document-møte med leserne i Oslo torsdag 3. mars