Hun var regjeringens stjerne og Arbeiderpartiets kronprinsesse. Nå går hun av som statsråd, men hvorfor blir hun sittende som nestleder? Og hvorfor grep ikke Støre inn tidligere?

Det var en svært offensiv statsråd for arbeidsdepartementet som møtte pressen i ettermiddag. Den som uforberedt overvar pressekonferansens første minutter, måtte tro at møtets agenda var Hadia Tajiks skryteliste over hva hun har oppnådd som statsråd.

Og faktum er at Tajik var regjeringens stjerne, ikke minst var LO svært godt fornøyd med hennes innsats. Desto høyere smalt det da LO-toppene Peggy Hessen Følsvik, Mette Nord og Jørn Eggum for to dager side krevde svar fra Tajik i pendlerboligsaken «for å gjenopprette tilliten».

Vanlige partipampers tur?

Dette skapte en viss irritasjon i partiet, men LO påpekte bare det alle kunne se: at det begynte å bli litt vel stor avstand mellom liv og lære. Dersom det fester seg en forestilling om at det gjelder andre regler for Ap-topper enn for vanlige folk, da har partiet et problem, for å si det forsiktig.

Det var tross alt ikke «Nå er det vanlige partipampers tur» som var slagordet under valgkampen.

Situasjonen ble ikke bedre av at dette var statsråden som hadde ansvar for Nav, notorisk kjent for å være nådeløs med folk som «krysser av feil», «ikke husker» eller «bare var 23 år».

Dette ble tydeligere og tydeligere for alle, inkudert selvsagt alle tillitsvalgte i Arbeiderpartiet. Likevel satt nesten alle musestille. Hvorfor?

Og hva med partileder Støre? Det ville være synd å si at han tok tak i problemet. Var det fordi han kvidde seg for å påføre sin egen kronprinsesse et nederlag? Håpte han det skulle blåse over bare han satt stille lenge nok?

Støres beslutningsvegring

Det er klart at Ap-lederen har hatt mye å tenke på den siste uken, ikke minst utenriks. Han har stor tillit til Tajik, og har i det lengste håpet at hun kunne bli sittende.

Men av en regjeringssjef kreves det at han er nettopp dét: sjef. Han alene har ansvaret, han alene må ta vanskelige og ofte smertefulle avgjørelser. Han må være i stand til å be nære politisk allierte å ta hatten sin og gå. Og han må gjøre det i tide. Før det som starter som en vanskelig sak utvikler seg til en fullvoksen krise med potensial til å skade partiet.

Spørsmålet er om Støre er i stand til det. Han har vist før at resolutt håndtering av vanskelige personalsaker ikke er hans styrke. Det er nok å nevne Giske-saken.

Partileder Støre er tydelig fornøyd med at Hadia Tajik fortsetter i partiledelsen. Han har høye forhåpninger til henne, og det ville vært et stort nederlag, også for partiet, om hun trakk seg som nestleder.

Støre har et fromt håp om at hun i dag viste nok ydmykhet og anger til at hun kan overleve. Det er dristig av ham.

Tynt i Ap-rekkene

Det er heller ikke slik at det står knallsterke kandidater i kø for å overta. Vi husker ennå hva som skjedde da Trond Giske måtte trekke seg og ble erstattet av … ja, hva var det nå han het?

Ikke et vondt ord om Bjørnar Skjæran, men det er et problem når saken du huskes best for, er en fest på et hotell hvor du brøt smittevernreglene.

Kan Arbeiderpartiet leve med at Tajik måte gå av som statsråd, men fortsetter som nestleder?

Flere av dem som støtter Tajiks beslutning, innrømmer at det kan være vanskelig å forklare at en politiker som må trekke seg som statsråd, samtidig kan ha den nødvendige tillit som nestleder i partiet.

Før pressekonferansen sa flere Ap-representanter på Stortinget at det ville være vanskelig å se for seg Hadia Tajik som fortsatt nestleder etter det som har skjedd, skriver Magnus Takvam, som snakket med flere av dem.

Trykkende stillhet

Under spørsmålsrunden etter at Tajik hadde orientert om at hun trekker seg fra regjeringen, fikk hun flere spørsmål om dette. Disse ble stilt på mange måter, men Tajik beholdt kontrollen og svarte drevent unnvikende, som den erfarne politikeren hun etter hvert har blitt.

Helt til pressekonferansens aller siste spørsmål, stilt av Johan Falnes, NTB:

– Du sier altså at denne feilen som du gjorde for 15 år siden, overskygger arbeidet ditt som arbeidsminister; hva er det som får deg til å tro at det ikke også vil overskygge ditt arbeid som nestleder?

Deretter fulgte en trykkende taushet som varte i seks sekunder, men som føltes mye lengre. Tajik så ut til å jobbe innbitt med å scanne hjernen for et svar som kunne passe. Hun kan ikke ha funnet noe, for det som kom, var en forhåndsinnøvd remse som ikke var i nærheten av å svare på spørsmålet:

– Sånn som situasjonen i dag er, så er det riktig å ta ansvar ved både å beklage, betale inn skatt og å fratre som arbeidsminister. Jeg viser jo på den måten at jeg tar et nødvendig ansvar når det er en vanskelig situasjon for partiet, for regjeringen, som jeg er en del av, og jeg er opptatt av at jeg skal bidra inn i partiet sitt arbeid på en positiv måte, og en konstruktiv måte, og det er jeg veldig motivert for å gjøre.

Men et ikke-svar er jo også et svar.