Takket være VG og Aftenposten er offentligheten blitt kjent med at Arbeiderpartiets nestleder, statsråd Hadia Tajik, feilinformerte Statsministerens kontor da hun som nyansatt rådgiver for arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen søkte om pendlerbolig.
Det som er kommet frem, synes helt entydig på at Tajik pyntet på virkeligheten for å spare skatt. Hun oppga først at hun ikke hadde boligutgifter på hjemstedet i Rogaland, men da Statsministerens kontor (SMK) gjorde henne oppmerksom på at pendlerbolig i Oslo dermed var å anse som en skattepliktig ytelse, leverte hun seks dager senere en leiekontrakt for en leilighet i Sandnes for angivelig å godtgjøre at hun hadde boutgifter likevel.
Leiekontrakten var til overmål datert dagen før søknaden om pendlerbolig. Én dag hadde hun ikke bokostnader i hjemfylket, noen dager senere hadde hun det altså likevel. Hun har aldri bodd i leiligheten og heller ikke betalt husleie. Den fiktive leiekontrakten handler utvilsomt om dokumentforfalskning, men både dette forholdet og den uberettigede skattefordelen er foreldet rent strafferettslig.
Men moral har ingen foreldelsesfrist. Hadia Tajiks handlemåte er like klanderverdig nå som da den ble begått.
Det er forbausende hvor lett det rikspolitiske miljøet tar på denne saken. Det er stort sett bare representanter for Rødt og spredte Venstre-folk som offentlig har kritisert Tajik og påtalt opplegget, som stinker skattebedrageri lang vei.
Men nå har LO og medlemmer av Arbeiderpartiets sentralstyre reagert. Tre av LOs mest sentrale ledere krevde i VG mandag at Tajik må gi klarere svar på anklagene – «for å gjenopprette tilliten», som de uttrykte det. LO-toppene etterlyser dokumenterte fakta. Mange LO-organiserte skal ha uttrykt uro. Saken ble også tatt opp på møtet i Arbeiderpartiets sentralstyre mandag, hvor manges uro skal ha kommet til uttrykk.
Tajik-affæren ligner veldig på tidligere statsråd og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads sak. Forskjellen er at Ropstad spilte med åpne kort og handlet slik SMK fortalte ham at han skulle gjøre. Men hans handlemåte var likevel så kritikkverdig at han valgte å gå av. Han har med troverdighet stått frem som en angrende synder. Mens Ropstad ble møtt av hel armé av journalister, virker det nå som medier flest er forført av Tajiks PR-tiltak og avledningsmanøvre.
Statsminister Jonas Gahr Støre kan ikke leve med en stedfortreder i partiet og en statsråd med et slikt synderegister. Da statsminister Jens Stoltenberg ble kjent med at barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen hadde utnevnt en nær venninne til barneombud, ble hun avskjediget på dagen. Det ble også Audun Lysbakkens skjebne da han som statsråd hadde viklet seg inn i korrupsjon.
Arbeiderpartiet er omringet av dårlige meningsmålinger. Partimedlemmer føler seg beklemt over at statsråd Tajik har føyset vekk anklagene mot seg ved å vise til at hun bare var 23 år da skattebedrageriet fant sted. Hun hevder å ha hatt boutgifter i hjemfylket ved at hun betalte for seg når hun var på familiebesøk, men dette mangler dokumentasjon og troverdighet. Ap-folk skjemmes over sin nestleder.
Det er påfallende hvordan elitene i politikk og medier er med på å beskytte statsråden – med noen få papir- og nettaviser som hederlige unntak. Men når uroen både i Ap og LO er så sterk at den bobler opp i overflaten, tyder det på at noe må skje.
Jonas Gahr Støre har fått en brennende sak i fanget, men der kan den ikke ligge lenge uten at han selv blir svidd.
