Kina betrakter invasjonen av Ukraina på avstand. Hva er konsekvensene for landet som kanskje allerede er verdens største økonomi?
Asia-redaktør Nathaniel Taplin stiller dette spørsmålet i en artikkel i Wall Street Journal. Han mener det kan innebære en potensiell gevinst for Kina når det gjelder energi, men at situasjonen allikevel bør bekymre Kina på grunn av økonomiske konsekvenser.
Bakgrunnen er de sterke reaksjonene fra vestmaktene etter at Putin invaderte Ukraina. Dette er en potensiell advarsel om hvilke konsekvenser en invasjon av Taiwan kan ha for Kina.
Dette kan føre til at Kina velger isolasjon.
Beijing will intensify efforts to insulate itself from the possibility of similarly united sanctions down the road, but it will continue to be hindered by the desire to maintain a high degree of control over the yuan.
Men på energifeltet ser det bedre ut, siden Kina og Russland nylig har inngått en langvarig avtale om gassleveranser. Dessuten har ikke Kina lovet å utradere sin egen energitilgang på noen få år.
Avtalen om gassleveranser er i euro, som muligens kan endres til yuan, hvis sanksjonene mot Russland fortsetter. Dette er en stor fordel for Kina, som dermed styrker sin valuta.
Kina kan ikke på det nåværende tidspunkt erstatte det europeiske gassmarkedet, som omtrent er grenseløst i sin appetitt etter energi som følge av det grønne skiftet.
Russia piped 168 billion cubic meters of gas to Europe in 2020, according to data from BP, or about 70% of its total natural gas exports. Last year China imported only 16.5 billion cubic meters of natural gas from Russia in total.
Men dette er i hovedsak et problem for russerne og Europa, da særlig Tyskland. Kina trues mer av økonomiske konsekvenser, særlig hvis det skulle oppstå en krise i Taiwan.
The joint decision by the European Union, the U.S., the U.K., Japan and Canada to sanction Russia’s central bank—pummeling the ruble and freezing access to many of the foreign assets the Central Bank of Russia would need to defend it—sets a very tough precedent for any potential future crisis in the Taiwan Strait.
Det kan bli vanskelig å beskytte den kinesiske valutaen i en slik situasjon, skriver Taplin. Derfor blir det viktig for Kina å styrke yuan som et alternativ til dollaren i internasjonale transaksjoner.
China is likely to increase the pressure on its trade and financial partners to do business in yuan using its own homegrown alternative to the global financial messaging system SWIFT.
Men slik den kinesiske sentralbanken historisk sett har opptrådt, så mangler yuan tillit. Dette fører til at internasjonal business ikke ser på yuan som særlig pålitelig.
China’s central bank regularly intervenes in both the onshore currency market and the offshore one in Hong Kong when they move in ways it doesn’t like.
Kanskje de skarpe reaksjonene på Putins invasjon skaper bekymring i Beijing?