Flere partier mener ukrainere på flukt må innvilges midlertidig kollektiv beskyttelse. Statsminister Jonas Gahr Støre avventer og viser til diskusjon i EU.

Mer enn 660.000 ukrainere har i løpet av de siste seks dagene forlatt hjemlandet og krysset grensen over til naboland, opplyste FNs høykommissær for flyktninger tirsdag. Mange har ankommet Polen, Moldova og Romania, og noen av dem har tatt seg videre til andre europeiske land.

Flere partier på Stortinget mener det er på tide at Norge åpner opp for å gi ukrainerne midlertidig kollektiv beskyttelse, slik det ble gjort på 1990-tallet under krigene på Balkan. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) stilte seg tirsdag avventende.

– Nå har vi god kontakt med de andre europeiske landene om hvordan vi skal møte dette. Flere millioner ukrainere har Schengen-pass og rett til å oppholde seg i Europa en tid. Hvordan vi skal håndtere og fordele det som skjer av migrasjonsstrøm, det diskuteres i den europeiske kretsen der Norge er med, sier statsministeren.

Han viser til flyktningsituasjonen var tema da justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) var i Brussel søndag.

– Erfaringen fra balkankrigene en av de tingene vi ser på, sier Støre.

– Hvor flyktninger mange kan Norge ta imot?

– Vi har ikke sett på antall, sier Støre.

Rødt varsler at de vil legge fram forslag i Stortinget onsdag.

– Vi mener det er viktig å forenkle prosessen slik at ukrainere lett og raskt kan komme seg til Norge. Ukrainere som folk har rett på kollektiv beskyttelse, sier Tobias Drevland Lund, Rødts innvandringspolitiske talsperson, til NTB.

I tillegg til forslag om å ta i bruk paragrafen om kollektiv beskyttelse, ber partiet om at regjeringen legger fram en plan for hvordan kommuner og Utlendingsdirektoratet raskt kan settes i stand til å ta imot flyktninger. Drevdal sier mange kommuner har signalisert at de ønsker å hjelpe, men at kapasiteten mange steder ligger brakk etter at mottak ble avviklet etter at flyktningtilstrømningen i 2015 avtok.

Utlendingslovens paragraf 34 åpner for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. Dette ble tatt i bruk på 1990-tallet da Norge tok imot flyktninger fra Bosnia og senere fra Kosovo.

SV ønsker også at Norge tar i bruk ordningen, og innvandringspolitisk talsperson Grete Wold har bedt justisministeren svare på hvilken akuttkapasitet Norge har for å ta imot flyktninger. Tirsdag sendte hun justisministeren nok et spørsmål, der hun ber om svar på hvorvidt regjeringen vil ta i bruk paragrafen.

– Vi ber regjeringen om å sørge for kollektivt opphold til de som nå flykter fra Ukraina. Vi har en lov som er skreddersydd for en slik løsning i Norge, og vi har alle forutsetninger for å få dette gjort på en enkel og effektiv måte. sier Wold.

– Norge tok imot flyktninger på samme grunnlag fra Bosnia på 90-tallet. Det er helt åpenbart at vi må ta et felles europeisk ansvar her, da er dette en god plass å begynne, legger hun til.

Også KrF og MDG støtter å ta i bruk muligheten for midlertidig kollektiv beskyttelse.

– KrF mener vi bør gi alle ukrainere som kommer til Norge kollektivt midlertidig vern slik vi gjorde under Balkan-krigen på 90-tallet. De ukrainske flyktningene må bli bosatt raskt og få være i Norge til det er trygt å reise hjem, sier KrF leder Olaug Bollestad.

MDG mener det er viktig å gi ukrainere forutsigbarhet når de kommer til Norge, samtidig som vi bistår med nødhjelp i naboland.

– Vi støtter iverksettelsen av paragrafen i utlendingsloven basert på menneskelige hensyn og den ekstraordinære situasjonen vi står overfor, sier nestleder Arild Hermstad.

Venstre mener også kollektiv beskyttelse er en god idé fordi det gir mulighet til å håndtere store mengder flyktninger på én gang, med mindre byråkrati. Abid Raja mener Norge i tillegg bør stille opp med busser for å hente flyktninger hit.

– I stedet for at millioner av mennesker i en sårbar situasjon skal ta seg gjennom Europa på egen hånd, bør vi i en akutt fase vurdere å hente ukrainske flyktninger fra grenseområdene til Norge. Slik de hvite bussene hentet folk hjem fra et krigsherjet kontinent på slutten av andre verdenskrig, sier Raja.

Høyres innvandringspolitiske talsperson Mari Holm Lønseth sier hun regner med at regjeringen gjør fortløpende vurdering av spørsmålet.

– Det viktigste for Høyre er at flyktningene som kommer, bosettes og integreres raskt. Vi må regne med det kommer mange flyktninger framover. Kommunene må derfor ha god beredskap for å håndtere dette, sier hun.

Dersom det foreligger en massefluktsituasjon, kan regjeringen gi kollektiv beskyttelse midlertidig. Det betyr at ukrainere vil kunne få oppholdstillatelse uten at det gjøres en individuell vurdering. Tillatelsen er i utgangspunktet for ett år, men kan forlenges i inntil tre år. Deretter kan det gis en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen sier at det er nettopp situasjoner som krigen i Ukraina paragrafen er laget for. Han mener regjeringen må ta den i bruk.

– Absolutt, dette må Norge åpne for, sa han til NTB mandag.

Også Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) mener dette kan være et godt alternativ for å sikre at Norge kan «handle raskt og raust» i en situasjon der vi raskt nærmer oss en halv million flyktninger.

– Vi står overfor masseflukt. Da er det relevant å tenke på å gi kollektiv, midlertidig beskyttelse, sier Pål Nesse til Vårt Land.

Følg nyhetsstrømmen på Document her:

Krigen i Ukraina: Nyhetsstrømmen (dag 6)

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!