– Vår involvering med Rosneft kan ikke lenger fortsette, sier Helge Lund, styreleder i BP, til DN.

Etter at Russland invaderte Ukraina natt til torsdag, har britiske opposisjonspolitikere krevd at BP skulle kutte alle bånd til Rosneft.

Den russiske staten eier om lag 40 prosent av Rosneft, som er ledet av tidligere visestatsminister Igor Setsjin. Han er en av Vladimir Putins aller nærmeste, skriver avisa.

– Rosneft-eierskapet er ikke lenger i tråd med BPs virksomhet og strategi, og det er nå styrets beslutning å gå ut av BPs eierskap i Rosneft. BP-styret mener disse beslutningene er i de beste langsiktige interessene til alle våre aksjonærer, sier Lund. (NTB)

Helge Lund er ikke alene. På rekke og rad varsler selskapene at de trekker seg ut av Russland, deriblant Oljefondet.

Norge slutter seg blant annet til EUs nye sanksjoner mot Russland. Det betyr blant annet at norsk luftrom blir stengt for russiske fly. I tillegg støtter Norge utestengingen av russiske banker fra betalingssystemet Swift, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse søndag kveld.

– Dette er økonomiske sanksjoner som skal treffe det russiske lederskapet, sier Støre.

Oljefondet trekker seg ut

Norge fryser også de 27 milliarder kronene i investeringer som oljefondet har i Russland. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har også gitt klarsignal til at fondet skal selge seg helt ut av Russland, men da over tid, slik at man vet hvem som kjøper aksjene.

Det blir også bistand til Ukraina fra flere hold. Utenriksdepartementet setter av 2 milliarder kroner for å gi humanitær hjelp til de mange menneskene som er på flukt i og utenfor landet. (NTB)

Russland har kultivert politikere i Vest-Europa. Flere av disse hopper nå av godt betalte jobber for ikke å bli forbundet med Putin.

Foreløbig drejer det sig om Frankrigs tidligere premierminister François Fillon, der forlader sine bestyrelsesposter i petrokemigruppen Sibur og den statsejede oliegruppe Zarubezhneft.

Matteo Renzi, Italiens tidligere premierminister, har droppet sin tjans som medlem af bestyrelsen i Delimobil, en af Ruslands største delebiltjenester.

Finlands tidligere premierminister Esko Aho har forladt bestyrelsen i Ruslands største bank, Sberbank. Og den tidligere østrigske kansler Christian Kern har forladt bestyrelsen i RZD – Ruslands svar på DSB.

Aller mest interessant blir Berlingskes Berlin-korrespondent Solveig Gram Jensen når hun skriver om Putins nettverk og spesielt Gerhard Schröder.

Det var Schröder, der i 2007 inviterede Sveriges tidligere statsminister Göran Persson på middag i Berlin. Dagen efter fortalte Persson, at han skulle være lobbyist i kommunikationsbureauet JKL. En af bureauets største kunder dengang var Nord Stream-aktionæren E.ON.

Schröder har en helt spesiell posisjon innenfor Putin-sfæren og nyter følgelig spesielle privilegier. Det er når man leser som disse kontaktene at man lurer på om EU vil lykkes i å felle Putin.

Schröders venskab med Putin overgår formentlig alle andre i netværket. Ifølge den tyske avis Bild har Putin endda hjulpet Schröder og en af hans fire tidligere koner med at adoptere børn fra Putins hjemby, Sankt Petersborg.

I virkeligheden, berettede Bild for nylig, vidste den tyske efterretningstjeneste Bundesnachrichtendienst allerede i 1998, at Putin havde store planer om at få Schröders som en allieret i Tyskland. Da tjenesten kontaktede kanslerkabinettet for at videregive informationerne, var det ingen ringere end Frank-Walter Steinmeier – dengang Schröders højre hånd, i dag Tysklands netop genvalgte præsident – der tog imod beskeden.

Steinmeier har m.a.o kryssende hensyn å ivareta. Han ble spurt om viktigheten og riktigheten av Nordstrøm 2 som øker avhengigheten av Russland. Man forstår på svaret at det ligger en politisk hensikt bak rørledningen – å binde Tyskland og Russland sammen.

Steinmeier har ikke ønsket at udtale sig til Bild, men han er stadig tæt på Schröder. Hans forhold til Putin er mindre godt beskrevet, men for et år siden blev Steinmeier spurgt, hvordan han ser på Nord Stream 2. Hans svar lød:

»22. juni markerer 80-året for den tyske invasion af Sovjetunionen. Flere end 20 millioner mennesker i det tidligere Sovjetunionen blev ofre for krigen. Det retfærdiggør ingen lovovertrædelser i den russiske politik i dag, men vi må ikke miste det større perspektiv af syne.«

 

Nu rasler skeletterne ud af Putins rædselskabinet
Over hele Europa opererer tidligere medlemmer af den europæiske magtelite i Putins tjeneste.