En tidlig januarmorgen i 1990 gikk jeg inn gjennom portene til artilleriregimentet i Östersund. Nesten nøyaktig hundre år tidligere hadde min oldefar fått opplæring i samme regiment. Jeg var den eneste kvinnen blant 500 menn, og de neste 15 månedene skulle vise seg å bli «interessante».

Logg inn for å lese videre (abonnenter).

Støtt uavhengige nyheter!

Bli abonnent

Pluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.