Russerne vil ha regimeskifte, og da kommer de ikke utenom Kyiv. Byen må tas, men tiden er ikke på Putins side. Ukrainske styrker yter mer motstand enn forventet. Dess lengre tid operasjonen tar, dess styggere blir det. Også for russerne.

De tok ikke Kyiv den første natten. En by med nesten 3 millioner innbyggere lar seg ikke innta og kontrollere fort og enkelt.

Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko slo lørdag ettermiddag fast at det ennå ikke var noen russiske soldater i sentrum av hovedstaden.

– Natten i går var tøff. Det er ingen russiske soldater i byen, men fienden forsøker å trenge seg inn, sa han.

– Vi har spolert planene deres, sa president Zelenskyj. Han la til at ukrainske styrker hadde kontroll over både Kyiv og de viktigste byene rundt.

Zelenskyj takket i går nei til et amerikansk tilbud om å bli fraktet ut av Ukraina: – Jeg trenger ikke hjelp til å evakueres, jeg trenger ammunisjon, sa presidenten, fritt gjengitt. Kontrasten til Afghanistans president Ashraf Ghani, som forlot landet med halen mellom bena da Taliban nærmet seg palasset hans, er slående. Zelenskyjs standhaftighet gjør inntrykk i inn- og utland. Den bidrar utvilsomt til å styrke ukrainernes kampmoral.

Russland hevder angrepet mot Ukraina kun er rettet mot militære mål, men sivile er meldt drept og såret i det som er Europas største bakkekrig siden andre verdenskrig.

Det er notorisk vanskelig å føre krig i urbane strøk, og det blir ofte svært blodig. Ukrainske myndigheter har oppfordret sivilbefolkningen til lage molotovcocktailer hjemme på kjøkkenet. Ifølge innenriksminister Monastyrskyj er det delt ut 25.000 automatvåpen, pluss panservåpen, til innbyggere i Kyiv. Den eventuelle sivile motstanden vil i sin tur trolig utløse mer brutalitet fra invasjonsstyrken.

Desorienterte russere

Vil de nøye seg med å beleire byen? Det vil være mye lettere enn å kjempe gate for gate, men Putin har dårlig tid. I tillegg til de internasjonale reaksjonene har han egen befolkning å tenke på. Stadig flere soldater vil komme hjem i kister. Betydelige demonstrasjoner og den generelle motstanden i Russland mot krigen har overrasket mange, trolig også Kreml. I tillegg er kampmoralen en x-faktor. Det har kommet rapporter om at russiske soldater som er tatt til fange, har vært desorienterte, de har knapt skjønt at de var i Ukraina. Noen skal ha trodd at de var på vei til en øvelse. Ønsker russerne egentlig å skyte mot sine ukrainske brødre og søstre?

Russerne har omringet Kyiv, men én ting er å beleire byen, å sikre den er en helt annen skål. Å gå fra hus til hus i en millionby for å prøve å finne det man leter etter, krever en svært stor kampstyrke. Og det vil ta tid.

Styrker krever forsyninger

Det stiller også store krav til logistikken. Store styrker krever store forsyninger: – Amatørene studerer taktikk, proffene studerer logistikk, kommenterte den pensjonerte amerikanske generalen Mark Hertling tørt i natt. – Russerne kommer ikke til å klare å holde Kyiv, la han til.

– Russerne prøver å undertrykke en nasjon på 44 millioner frihetselskende mennesker ved hjelp av 200.000 soldater. Samtidig prøver de å så splid i Nato. Dette er ikke en oppskrift på suksess. Jeg har sagt fra starten av at de ikke har de troppene de trenger for å nå sine mål. Og de forventet ikke at ukrainerene skulle yte så stor motstand som de gjør nå, sa Hertling til CNN.

 Peter B. Zwack, brigadegeneral og tidligere amerikansk forsvarsattaché i Moskva, er enig.

– Nå har russerne en «logistikkhale», sårbare forsyningskjøretøy gjør at de må forsvare forsyningsrutene. Ukrainske stay behind-styrker russerne har passert på veien til Kyiv, kommer til å gjøre det de kan for å stanse forsyningene.

Flere fronter

Russerne har nok styrker til å utføre et raskt angrep og oppnå sine mål, men de har ikke nok styrker til en stor beleiringskrig eller en krig i et urbant miljø. I tillegg kjemper de på flere fronter i Ukraina, ikke bare i Kyiv, minner Zwack om.

– Dette er virkelig en utfordring for russerne. De har gapt over for mye. Og dess mer tid det tar, dess verre blir det. Tragedien er selvfølgelig at det er ukrainerne som lider under alt dette.

Russerne har ikke samlet troppene på ett sted, påpeker Hertling.

– De har åpnet fire fronter i Ukrina. Det vil bli vanskelig å holde dem alle. Russerne hadde ressursene, både kvantiteten og kvaliteten på de russiske styrkene var bra fra start av, men i det lange løp vil ukrainernes motstandsvilje overvinne dem. Men det kommer til å ta tid, og det kommer til å bli store ødeleggelser i ukrainske byer. Jeg tror også mange krigsforbrytelser vil bli begått.

– Vi kan se på hverandre gjennom kikkerter og våpensikter

I mellomtiden er tonen fra Kreml nonchalant og offensiv.

En høytstående russisk tjenestemann trekker på skuldrene av de vestlige sanksjonene og sier de er et uttrykk for Vestens «politiske impotens», skriver NTB. Tidligere russisk president og nåværende nestleder for Russlands sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, advarer om at Russland kan reagere med å trekke seg fra den siste gjenværende atomavtalen, fryse vestlige aktiva og kutte diplomatiske bånd til Vesten.

– Det er egentlig ikke noe behov for å opprettholde diplomatiske relasjoner. Vi kan se på hverandre gjennom kikkerter og våpensikter, sier han.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!